2026  ·  MMXXVI Skandinaviske historier og eventyr NorskPortuguêsEnglish Abonner

Boreal Saga Play

by The Boreal Times · Duna Press-utgaver
Sagaer og konger · Saga eller middelalderkilde

Harald Hårfagre: kongen som sverget å ikke klippe håret før han hadde samlet Norge

Ifølge sagaene sverget Harald å la håret gro til han styrte hele Norge, noe han oppnådde ved Hafrsfjord. Historikere ser på fortellingen med varsomhet.

1 min lesing
Illustrasjon av et sjøslag mellom vikingskip i en norsk fjord, med en langhåret konge i baugen på det ledende skipet.
Illustrasjon generert av kunstig intelligens (Gemini)

I flere middelalderlige beretninger blir Norge til som ett rike gjennom arbeidet til én mann: Harald Hårfagre, på gammelnorsk Haraldr hárfagri. Beretningene ble skrevet av islendinger på 1200-tallet, lenge etter hendelsene, og forteller en historie som historikere behandler med varsomhet.

Den unge kongens ed

Ifølge Snorre Sturlasons Heimskringla var Harald sønn av en småkonge fra Vestfold i Sør-Norge og arvet tronen mens han ennå var ung. Sagaen forteller at han fridde til Gyda, datter av en konge i Hordaland. Hun skal ha avslått og sagt at hun bare ville ta imot en mann som var konge over hele Norge, og ikke bare over en bit av det.

Harald, sier sagaen, avla da en ed: han skulle verken klippe eller kamme håret før han var konge over hele Norge. Derfor kalte folk ham Harald Lufa, «den raggete», eller Haraldr lúfa.

Slaget ved Hafrsfjord

I årene som fulgte, sier sagaen, underla Harald seg konger og regionale høvdinger, den ene etter den andre. Den siste store motstanden skal ha vært sjøslaget ved Hafrsfjord, nær dagens Stavanger, der han møtte en koalisjon av motstandere.

Tradisjonen plasserer det omkring år 872. Moderne forskere finner denne dateringen usikker, og mange foretrekker å legge hendelsen senere, nær år 900. Det finnes ingen skriftlig beretning om slaget fra samtiden.

Etter seieren, forteller Snorre, klippet Harald håret, etter ti år. Rådgiveren som hadde støttet ham, Rognvald, kjemte det, og kongen ble kalt Hårfagre.

Det historien ikke avgjør

Tekstene som forteller dette, ble skrevet mer enn tre hundre år etter hendelsene. Skaldediktene, bevart inne i sagaene, regnes som de eldste kildene, men de bekrefter ikke alle detaljer. Edsscenen er, etter mange historikeres syn, en litterær beretning og ikke en nedtegnelse.

Den reelle rekkevidden av Haralds makt er også omdiskutert. Sagaene sier at mange stormenn flyktet fra hans styre til Island og til øyene nord for Skottland, men Norge forble delt av regionale stridigheter etter ham. Samlingen av landet var trolig en lengre prosess enn sagaen gir inntrykk av.

Sverd i fjell

Ved Hafrsfjord står det i dag et monument fra 1983, av billedhuggeren Fritz Røed, kalt Sverd i fjell. Det er tre bronsesverd, omtrent ti meter høye, drevet ned i fjellet ved fjordkanten. Det største representerer, ifølge monumentets offisielle forklaring, Harald, og de to mindre de beseirede kongene.

Vil du hjelpe Rognvald med kammen, spill Rognvalds kam.


Kilder.

  • Snorre Sturlason, *Heimskringla*, Harald Hårfagres saga (ca. 1230)
  • *Fagrskinna*, samling av sagaer om norske konger (1200-tallet)
  • Monumentet *Sverd i fjell*, Hafrsfjord, Stavanger, avduket i 1983