I norrøn mytologi forvarte gudinnen Idun eplene som holdt gudene unge. Da jotunen Tjatse bortførte henne, begynte gudene å eldes, og det ble Lokes oppgave, han som hadde forårsaket bortføringen, å hente henne tilbake. Fortellingen gjengis av Snorre Sturlason i Snorres Edda, omkring 1220, og står allerede i Haustlöng, et dikt av skalden Tjodolv av Hvin, komponert omkring tre århundrer tidligere.

Oksen som ikke ville koke

Ifølge Snorre reiste gudene Odin, Loke og Hønir gjennom øde land da de ble sultne. De fant en flokk okser, drepte en og satte kjøttet til å koke på et bål i bakken. Hvor lenge de enn ventet, ville ikke kjøttet bli kokt.

Høyt oppe i et tre sa en stor ørn at kjøttet bare ville bli kokt hvis den fikk sin del. Gudene gikk med på det, kjøttet ble kokt, og ørnen kom ned og tok for seg lårene og begge bogene på oksen. Loke ble sint, tok en stang og slo fuglen av all kraft.

Stangen ble sittende fast i ørnens kropp, og Lokes hender ble sittende fast i stangen. Ørnen fløy lavt over bakken og slepte guden over steiner og trær, til han trodde armene skulle rives av.

Lokes løfte

Ørnen var i virkeligheten jotunen Tjatse. Han slapp bare Loke løs da Loke sverget å overgi Idun og eplene hennes. Tilbake i Asgard avtalte Loke å møte gudinnen i skogen: han sa at han hadde funnet epler enda bedre enn hennes, og at hun burde ta med sine for å sammenligne.

Idun gikk. Tjatse, i skikkelse av en ørn, grep henne og bar henne hjem til seg, i Trymheim. Uten eplene, sier Snorre, eldes gudene raskt, og håret deres ble grått.

Loke som falk

Gudene samlet seg og fant ut at Idun sist var sett sammen med Loke. De truet ham med døden, og han, redd, lovte å bringe henne tilbake hvis Frøya ville låne ham falkehammen sin.

Loke fløy til Trymheim og fant Idun alene: Tjatse hadde dratt ut for å fiske på havet. Han forvandlet gudinnen til en nøtt, holdt henne i klørne og tok av mot Asgard.

Tjatse kom tilbake, så at Idun var borte og satte etter dem, igjen i ørneskikkelse. Vingene hans slo så hardt at vinden løftet havet. Da falken nådde murene i Asgard, hadde gudene allerede stablet høvelspon foran muren og tente bålet idet Loke fløy over.

Ørnen kunne ikke stoppe. Fjærene til Tjatse tok fyr, han falt, og gudene drepte ham foran murene.

Hva myten etterlater

Idun kom tilbake, eplene kom tilbake, og gudene fikk ungdommen tilbake. Snorres tekst sier ikke hva eplene er laget av eller hvorfor bare Idun forvarer dem, og det kortere diktet Haustlöng behandler bortføringen, men ikke den siste jakten.

Tjatses død fikk en følge, ifølge Snorre: datteren hans, jotunkvinnen Skade, dro væpnet til Asgard for å kreve erstatning for faren sin.

Vil du beskytte eplene? Spill Idun og eplene.

Kilder.

• Snorre Sturlason, *Snorres Edda*, delene Gylfaginning og Skáldskaparmál (ca. 1220)
• Tjodolv av Hvin, diktet Haustlöng (ca. 900)