Hrafnkel og Frøyfaks: hesten ingen fikk ri og høvdingen som mistet gudene sine
I den islandske sagaen om Hrafnkel vier en høvding en hest til guden Frøy og sverger å drepe enhver som rir den. Når han dreper en gjeter, utløser eden hans fall og tvil om selve gudene.
Soga om Hrafnkel Frøysgode er kort, men få islandske sagaer har en handling så stram og så grusom. Den forteller hvordan en mektig høvding på Øst-Island mister alt på grunn av en hest og en ed.
Hesten og eden
Hrafnkel, sønn av Hallfred, grunnlegger en gård som heter Adalból og blir en stor dyrker av guden Frøy. Han vier ham den beste av hestene sine, en hingst med lys manke som heter Frøyfaks, og sverger en ed: den som rir den uten tillatelse, skal dø.
En ung gjeter, Einar, arbeider for ham. En dag, på leting etter bortkomne sauer og uten annen hest for hånden, rir han Frøyfaks. Hrafnkel får vite det og dreper ham, tro mot eden.
Saken på Alltinget
Einars far, Torbjørn, søker rettferdighet. Nevøen hans, Såm, tar saken til forsamlingen, Alltinget, og søksmålet mot Hrafnkel blir godtatt. Hrafnkel blir funnet skyldig og tatt til fange i sitt eget hus. Såm har sjansen til å drepe ham, men skåner høvdingens liv og tvinger ham til å leve som sin undersått.
Den nåden avgjør historien. Hrafnkel mister eiendommen, prestisjen og plassen sin, og godset hans går til Såm.
Gudenes fall
De to brødrene Torkjell og Torgeir, allierte av Såm, dreper Frøyfaks ved å kaste hesten utfor en klippe, og brenner tempelet. Hrafnkel, som hører det, sverger av gudene og sier at det er tåpelig å tro på dem. Etter ydmykelsen flytter han til en annen bygd og begynner på nytt.
Seks år senere snur hjulet. Hrafnkel samler krefter, dreper Eyvind, Såms bror, og tar Såm til fange igjen. Denne gangen er han ikke nådig, og han vinner tilbake stillingen sin. Sagaens lærdom, på dette punktet, er at nåde mot en mektig fiende kan være en feil.
Hvor mye av sagaen er historie?
Sagaen ble forfattet rundt år 1300, mer enn tre hundre år etter hendelsene den forteller om. Forskere som Gordon og Nordal tviler på at den er en tro historisk beretning: de ser i den et velbygd litterært verk. Et tegn på anakronisme er søksmålet på Alltinget, hvis funksjon i sagaen virker nærmere det som var kjent på 1200-tallet enn det som fantes i høvdingens tid.
En helt uten guder
Det som gjør sagaen minneverdig, er at hovedpersonen i en periode er en mann som har sverget av gudene. Han konverterer ikke til en annen religion. Han lærer bare at troskap mot en gud som ikke beskyttet ham, ikke er verdt mer enn troskap mot den som hjelper, og at han bare kan stole på seg selv.
For å holde vakt over hesten kan du spille Frøys hest.
Kilder.
- Hrafnkels saga Freysgoða (Soga om Hrafnkel Frøysgode)
- Oppslag i leksika om sagaen og om Frøy
- Akademiske studier av Gordon, Nordal og andre om sagaens tilblivelse