Mímir og visdommens brønn: øyet Odin ga og hodet som fortsatte å snakke
I de norrøne kildene gir Odin et øye for å drikke av Mímirs brønn, og Mímir selv, halshugd av vanene, gir guden råd også etterpå. To fortellinger i ulike tekster danner bildet.
Odin, guden som søkte kunnskap, betalte for den med en del av sin egen kropp. I ett dikt etterlater han et øye i Mímirs brønn. I en annen tekst mister brønnens eier hodet, og det fortsetter å gi guden råd. De to fortellingene kommer fra ulike kilder, og de må holdes fra hverandre.
Brønnen under roten
I Gylfaginning, den delen av Snorres Edda der Snorri Sturluson gjengir mytene, ligger Mímirs brønn under en av de tre røttene på Yggdrasil, verdenstreet, i frostjotnenes land. Mímir drikker av den hver dag, og vannet gir ham stor kunnskap. Vøluspå, diktet som åpner Den eldre Edda, sier at Odin la igjen øyet sitt i brønnen som pant, og at Mímir drikker mjød hver morgen av dette pantet.
Hodet som snakker
Den andre fortellingen står i Ynglingesaga, i Snorres Heimskringla, som forteller mytene som om de var de første kongene. Etter en krig mellom de to gudeslektene, æsene og vanene, bytter partene gisler for å besegle freden. Æsene sender Mímir til Vanaheim, til gjengjeld for Kvase, og Høne blir høvding blant vanene. Høne kunne bare avgjøre saker med Mímirs råd, og når han var borte, svarte han: «La andre avgjøre.»
Vanene følte seg lurt og hogg hodet av Mímir, som de sendte til æsene. Odin bevarte det med urter og sang galder over det, slik at det kunne tale og røpe hemmeligheter. Sagaen sier at han begynte å ha det med seg og å rådføre seg med det om ting fra andre verdener.
Hva diktene legger til
I Vøluspå gir Mímirs hode fortsatt Odin råd når ragnarok nærmer seg. Gylfaginning sier at Odin rir til Mímirs brønn, i den stunden, for å be om råd. Sigrdrivamål, et annet dikt i Eddaen, nevner et hode som taler. Disse omtalene er korte, og forskerne leser dem med forsiktighet, fordi hver tekst er skrevet til ulik tid og på ulikt sted.
Det finnes også en hypotese om Håvamål. Der sier Odin at han lærte ni magiske sanger av broren til moren Bestla, uten å nevne navn. Noen forskere tror at denne onkelen er Mímir. Det er bare en hypotese, og teksten bekrefter den ikke.
Navnet
Filologer knytter vanligvis navnet Mímir til en indoeuropeisk rot som betyr «å tenke, å huske». Simek oversetter navnet som «den som husker». Navnet passer til rollen: Mímir er verdens hukommelse, bevart i en kilde og i et hode.
For å svare på spørsmålene Odin ville stilt kan du spille Mímirs brønn.
Kilder.
- Vøluspå, strofe 28 og 46 (Den eldre Edda)
- Gylfaginning, kapittel 15 og 51 (Snorres Edda)
- Ynglingesaga, kapittel 4 og 7 (Heimskringla)
- Sigrdrivamål, strofe 14 (Den eldre Edda)