I januar 878 feiret kong Alfred av Wessex helligtrekongersaften da en vikinghær dukket opp overraskende. Reaksjonen var desperat: hoffet spredte seg, og Alfred slapp unna med noen få menn inn i myrene. Måneder senere skulle han snu spillet.

Angrepet på Chippenham

Alfred hadde vært konge siden 871. De følgende årene kjøpte han fred med vikingene, som rådde over store deler av England. I 878 brøt den danske lederen Guthrum våpenhvilen og angrep Chippenham, en kongelig residens, midtvinters.

Den angelsaksiske krønike sier at mange av befolkningen flyktet over havet, og at de fleste underla seg. Alfred dro med en liten flokk til myrene i Somerset.

Athelney

Ifølge kildene tok Alfred tilflukt på øya Athelney, omgitt av oversvømt land. Derfra gjorde han geriljaangrep mot vikingene og sendte beskjeder til allierte. Krøniken sier at han i den sjuende uken etter påske red til Egberts stein, der mennene fra Somerset, Wiltshire og Hampshire sluttet seg til ham.

Edington

Det avgjørende møtet fant sted ved Edington (Ethandun) i mai 878. Ifølge Asser kjempet sakserne i tett formasjon og vant. Vikingene trakk seg tilbake til festningen i Chippenham, og Alfred beleiret dem i to uker. Uten mat overga Guthrum seg.

Oppgjøret var uvanlig for tiden. Guthrum gikk med på å bli døpt, og Alfred var hans gudfar. Deretter fastla de to en grense som delte England, og området i nord og øst ble styrt av dansk lov, danelagen.

De brente kakene

En av de mest kjente historiene om Alfred er den om kakene. Ifølge den ba han under skjulet om husly hos en bondekone, som ba ham passe på brødene på ilden. Alfred, distrahert av rikets problemer, lot dem brenne og ble skjelt ut av henne.

Legenden finnes ikke i de eldste tekstene, verken i den angelsaksiske krønike eller hos Asser. Den dukker opp århundrer senere, i tekster om Sankt Neot. Den regnes derfor som tradisjon og ikke som faktum. Likevel har den overlevd fordi den viser en konge som tar imot en ydmyk irettesettelse, noe som passet bildet av en rettferdig hersker.

Den lærde kongen

Etter seieren omorganiserte Alfred riket. Han bygde festningsverk, burhs, som gjorde forsvaret lettere. Han reformerte hæren og skapte en flåte. Han oppmuntret også til å oversette bøker fra latin til gammelengelsk, fordi han mente utdannelsen var i forfall.

Derfor er han den eneste engelske kongen som kalles «den store». Fortjenesten ligger mindre i slaget ved Edington enn i arbeidet som kom etterpå.

For å passe kakene uten å brenne dem kan du spille Alfreds kaker.

Kilder.

• Den angelsaksiske krønike (oppføringer for årene 871 til 878)
• Kong Alfreds liv, av Asser (800-tallet)
• Leksikonartikler om Alfred den store og slaget ved Edington
• Sene middelalderske tekster om Sankt Neot, der kakelegenden opptrer