På kysten av Norge, der havet alltid har krevd ofre, skapte folks fantasi en skikkelse for frykten hos dem som drar ut i båt. De kaller den draug, eller Draugen, og sier at den er ånden til en druknet mann.

Hvem draugen er

I fortellingene er draugen en mann som druknet og ikke fikk kristen begravelse. Uten ro vandrer han på havet. I mange beretninger viser han seg i gjennomvåte fiskerklær, med tang på kroppen og blekt ansikt. Mange sier at han roper eller gråter, og at lyden bærer gjennom tåka.

Et tradisjonelt bilde er draugen som sitter i en båt som er brutt i to, kjent som en halvbåt. Den som ser denne båten, ser ifølge fortellingene et varsel om ulykke.

Varsel

Draugen angriper sjelden. I mange beretninger er rollen hans å advare. Å se draugen på sjøen, høre ropet hans eller finne tegn på båten hans kunne bety at noen skulle dø i løpet av de neste dagene. Derfor fryktet fiskerne ham.

I noen versjoner drar han båter til bunns eller velter fartøyet til den som møter ham. Beretningene varierer fra region til region, og det finnes mange lokale historier, særlig i Nord-Norge, der fiske på åpent hav var farligere.

En hodeløs skikkelse?

I noen moderne beskrivelser opptrer draugen uten hode. Dette kommer imidlertid ikke fra de gamle samlingene. I folkloren har draugen vanligvis hode, men ansiktet er dekket av tang eller skygger. Det er et eksempel på hvordan en tradisjonell skikkelse endres når den fortelles på nytt.

Vern

Som i mange maritime tradisjoner fantes det forholdsregler for å unngå møtet. Fiskerne unngikk visse ord på sjøen og overholdt forbud, som å ikke snakke om ting knyttet til døden. I noen strøk kastet man noe på sjøen for å jage draugen bort. Disse skikkene varierer, og det finnes ingen enkelt liste.

Hvorfor historien overlevde

Draugen vokste ut av en virkelig situasjon. Fiske var livsviktig og farlig, familier mistet fedre og sønner, og mange lik ble aldri funnet. Skikkelsen til den hvileløse druknede gir form til en uro alle delte. Historien knyttet også havet til religionen: de ubegravde døde finner ikke ro.

I dag dukker draugen opp i barnebøker, i spill og til og med i samtidskunst. Men for fiskerne i gamle dager var tåka man ikke måtte svare i, en alvorlig sak.

For å krysse tåka uten å møte Draugen kan du spille Draugens tåke.

Kilder.

• Norske folkloresamlinger fra 1800-tallet, som de av Peter Christen Asbjørnsen og Rikard Berge
• Leksikonartikler og norske sjøfartsmuseer om draugen
• Studier av maritim folketro langs norskekysten