Gudrid: islendingen som krysset Atlanterhavet, fikk en sønn i Amerika og dro til Roma
Sagaene forteller livet til Gudrid Torbjørnsdatter, som reiste fra Island til Grønland og Vinland og senere dro på pilegrimsferd. Hun er en av vikingtidens mest bereiste kvinner.
Blant figurene i de islandske sagaene har få reist så mye som Gudrid Torbjørnsdatter. Ifølge fortellingene ble hun født på Island, bodde på Grønland, var i Nord-Amerika og dro sent i livet på pilegrimsferd til Europa. Detaljene kommer fra to sagaer som ikke alltid er enige.
Fra Island til Grønland
Gudrid opptrer først som datter av Torbjørn, en velstående mann på Island. Da Grønland begynte å bli bosatt av Eirik Raude, rundt år 985, bestemte faren seg for å utvandre. På reisen led skipet under storm og brukte uker.
På Grønland giftet Gudrid seg med Torstein, en sønn av Eirik. Han døde av sykdom kort tid etter, og sagaen forteller en kjent scene der den døde reiser seg og taler før han blir gravlagt på nytt. Episoden viser blandingen av kristen og eldre tro som fantes i kolonien.
Karlsefne og Vinland
Gudrid giftet seg så med Torfinn Karlsefne, en rik islandsk kjøpmann. Begge sagaene forteller at han organiserte en ekspedisjon til Vinland, landet funnet i Nord-Amerika, med omkring førti mennesker og husdyr. Detaljene om ekspedisjonen er svært ulike i de to versjonene.
I begge drar Gudrid med mannen. I Vinland blir sønnen deres, Snorre, født. Sagaene beskriver ham som den første europeeren født i Amerika, men det forutsetter at fortellingen aksepteres som historisk.
Samkvemmet med urfolket, som nordboerne kalte skrælinger, begynte med handel og endte i konflikt. Gruppen ga opp å bli og vendte tilbake til Grønland, deretter til Island.
Pilegrimsferden
Den siste delen av livet hennes kommer fra Eirik den raudes saga. Etter Karlsefnes død overtok sønnen Snorre gården på Island og bygde en kirke. Gudrid la så ut på pilegrimsferd til Roma. Da hun kom tilbake, fant hun kirken ferdig og ble nonne og levde tilbaketrukket.
Sagaen sier ikke at hun møtte paven, og det finnes ingen bevis for det. Det den sier, er at pilegrimsferden fant sted og at Gudrid tilbrakte de siste årene i bønn.
Hva som er historie og hva som ikke er
Det viktigste å si er at begge sagaene ble skrevet rundt 1200-tallet, mer enn to hundre år etter hendelsene. De er ikke skrevet av øyenvitner. Utgravingene ved L’Anse aux Meadows på Newfoundland har bevist at nordboerne faktisk nådde Nord-Amerika rundt år 1000. Men det finnes ingen arkeologisk bekreftelse på Gudrid, Karlsefne eller Snorres fødsel.
Det tar ikke bort historiens verdi. Den viser at folk den gang forestilte seg kvinner som kunne møte havet, døden og avstanden, og at dette minnet ble holdt levende i generasjoner.
For å styre Gudrids skip mellom isflakene kan du spille Gudrids rute.
Kilder.
- Eirik den raudes saga (Eiríks saga rauða)
- Grønlendingenes saga (Grænlendinga saga)
- Leksikonartikler og Islands nasjonalmuseum om Gudrid