Snorre Sturlason: islendingen som reddet de norrøne mytene og døde for politikk
Høvding, skald og lovsigemann: Snorre skrev på 1200-tallet Snorres Edda og kongesagaene om Norge. I 1241 ble han drept hjemme på Reykholt.
Nesten alt verden vet om Odin, Tor og Loke i ordnet form, kommer fra en mann som ikke trodde på dem. Snorre Sturlason, en kristen islending fra 1200-tallet, bestemte seg for å skrive ned de gamle mytene slik at tidens skalder ikke skulle glemme dem.
Gutten fra Odde
Snorre ble født i 1179 på Vest-Island. Som treåring ble han sendt for å vokse opp på Odde, hos Jón Loftsson, en av landets mektigste høvdinger og ifølge tradisjonen sønnesønn av en norsk konge. På Odde fantes det bøker, og Snorre vokste opp blant kongefortellinger og vers fra de gamle skaldene.
Han giftet seg godt, ble rik og samlet jord. Han bosatte seg på Reykholt, der han bygde et befestet hus og et steinbasseng med varmt vann fra en naturlig kilde. Stedet kan fortsatt besøkes.
Skaldenes bok
Snorres Edda, som tilskrives ham, ble trolig skrevet rundt 1220. Den er delvis en håndbok for skalder. Skaldene levde av innviklede bilder, kenningene, der havet kunne være «hvalens vei». Den som ikke kjente mytene, forsto ikke diktene. Snorre bestemte seg derfor for å fortelle mytene.
Boken har tre deler. Gylfaginning forteller hvordan en svensk konge stiller spørsmål til tre skikkelser om gudene og verdens skapelse. Skáldskaparmál forklarer skaldenes språk og inneholder mange fortellinger. Háttatal analyserer diktningens versemål.
Uten dette arbeidet ville mye av det vi vet om Ragnarok, Tors hammer eller diktermjøden kanskje vært tapt. Den eldre Edda, en samling anonyme dikt, overlevde også, men den er fragmentarisk og uten sammenheng.
Kongene i Norge
Det lengste verket som tilskrives ham, er Heimskringla, en samling sagaer om de norske kongene, fra gamle sagn til 1100-tallet. Navnet kommer fra de første ordene, som betyr «verdens ring». Den omfatter blant andre Olav Tryggvason, Olav den hellige og Harald Hardråde.
Forskere tilskriver også Egils saga til Snorre, på grunnlag av stilistiske trekk. Forfatterskapet er likevel ikke bevist, siden de islandske sagaene var anonyme.
Politikk og undergang
Snorre ble valgt til lovsigemann på Alltinget, det islandske parlamentet, noe som ga prestisje. Han hadde vervet to ganger. I 1218 reiste han til Norge, der han fikk gunst av den unge kong Håkon og hertug Skule, og vendte hjem med løfter om å arbeide for at Island skulle nærme seg den norske kronen.
Men Island gikk gjennom en tid med kamp mellom store slekter, og Snorre havnet midt i striden med slektninger og rivaler. Svigersønnen og senere rivalen Gissur Torvaldsson ble fiende. Da Skule gjorde opprør mot Håkon og tapte, mente kongen at Snorre var en forræder.
I september 1241 kom Gissur og mennene hans til Reykholt om natten. Snorre prøvde å gjemme seg i en kjeller. Ifølge Íslendinga saga, skrevet av nevøen Sturla Þórðarson, ble han funnet og drept. Sagaen gjengir ordene eigi skal höggva, «ikke slå», som tilskrives ham, men det er umulig å vite om de virkelig ble sagt.
Arven
Snorre var på samme tid kristen, ambisiøs politiker og bevarer av en religion som ikke lenger fantes. Selv tvilen om hva han mente om gudene er en del av interessen. I dag står en statue av ham på Reykholt, og det lille museet forteller historien om mannen som skrev Norden.
For å trene hukommelsen som en skald kan du spille Snorres par.
Kilder.
- Snorres Edda (Gylfaginning, Skáldskaparmál og Háttatal), tilskrevet Snorre Sturlason
- Heimskringla, tilskrevet Snorre Sturlason
- Íslendinga saga, av Sturla Þórðarson, i Sturlunga saga
- Leksikonartikler og Árni Magnússon-instituttet om Snorre