2026  ·  MMXXVI Skandinaviske historier og eventyr NorskPortuguêsEnglish Abonner

Boreal Saga Play

by The Boreal Times · Duna Press-utgaver
Vikingtid · Dokumentert historie

Halvdan i Hagia Sofia: runene en nordbo risset i marmoret i Konstantinopel

I et galleri i Hagia Sofia i Istanbul står det en runeinnskrift om at en mann ved navn Halvdan risset navnet sitt der. Det er et av få direkte spor etter nordboer i byen.

1 min lesing
Illustrasjon av en lysskjegget mann i ringbrynje som sitter på huk i et lyst marmorgalleri i en stor basilika og rister runer i et rekkverk med spissen av en kniv mens lyset slipper inn gjennom et høyt vindu
Illustrasjon generert av kunstig intelligens

I Istanbul, i det øvre galleriet i Hagia Sofia, har et marmorrekkverk graffiti som er over tusen år gammel. Den er skrevet med runer og sier at en mann ved navn Halvdan risset sine egne bokstaver der.

Hva innskriften sier

Innskriften står på et marmorrekkverk og har navnet Halvdan, etterfulgt, ifølge de mest aksepterte lesningene, av et verb som betyr «risset» eller «ristet». Den er kort, laget med et blad, og ligner det besøkende i alle tider etterlater på monumenter. Datoen er ukjent, og fagfolk plasserer den forsiktig mellom 800- og 1000-tallet.

Nordboer i Konstantinopel

Nordboerne kalte Konstantinopel Miklagard, «den store byen». Rus’, knyttet til Skandinavia, angrep byen i 860 og inngikk senere handelsavtaler med det bysantinske riket. På slutten av 900-tallet fikk keiser Basileios II fra Vladimir av Kyiv en gruppe krigere som skulle danne væringgarden, keiserens personlige garde, rekruttert blant skandinaver og nabofolk.

Halvdan kan godt ha vært en av disse mennene, eller en kjøpmann, men innskriften sier det ikke.

Andre spor i stein

Det finnes andre runeinnskrifter i den bysantinske verden. Den mest kjente er Pireus-løven, en stor marmorstatue tatt fra Athen og nå utstilt i Venezia. Runebåndene, fra 1000-tallet, er lest av noen forskere som en henvisning til en Harald, kanskje den senere kong Harald Hardråde, som tjenestegjorde i Konstantinopel.

Disse korte tekstene er verdifulle fordi de ble skrevet av nordboene selv, ikke av utenforstående krønikeskrivere.

Ett navn blant millioner

Hagia Sofia ble bygget på 500-tallet og har siden vært katedral, moské, museum og igjen moské. Millioner av mennesker har gått gjennom den, og få kjenner til Halvdans navn i et hjørne av marmoret. Innskriften minner om at vikingtidens store reiser ofte endte i små gester.

Steinene fra Hellas

Hagia Sofia er ikke det eneste sporet. Flere dusin runesteiner i Sverige, reist til minne om slektninger, forteller om menn som dro til Grikkland, det norrøne navnet på Hellas og det bysantinske riket. Noen sier at mannen døde der, andre at han kom hjem rik. Sammen med Halfdans innskrift viser disse steinene at reisen til Konstantinopel var kjent i mange skandinaviske familier, ikke bare blant stormenn.

Finn runene som er skjult i marmoret, i spillet Runer i Hagia Sofia.


Kilder.

  • Studier av runeepigrafikk om innskriftene i Hagia Sofia og Pireus-løven
  • Historiske studier av væringgarden i Konstantinopel, 900- og 1000-tallet