Kópakonan: selkvinnen fra Mikladalur, en legende fra Færøyene
I færøysk tradisjon stjeler en mann fra Kalsoy skinnet til en sel som danset i skikkelse av en kvinne. Hun lever i årevis på land, til hun finner skinnet igjen og vender tilbake til havet.
En vinternatt, på en strand på øya Kalsoy på Færøyene, kommer selene opp av havet, tar av seg skinnet og danser i skikkelse av kvinner. Det er det legenden om selkvinnen, Kópakonan, forteller.
Legenden fra Mikladalur
Ifølge tradisjonen speidet en mann fra bygda Mikladalur på dansen og gjemte ett av skinnene. Da dagen grydde, vendte de andre selene tilbake til havet, men én av dem, uten skinn, ble igjen på land i skikkelse av en kvinne.
Mannen tok henne med hjem og giftet seg med henne. De fikk barn, og i årevis levde hun på land, men hun bar på en sorg mannen ikke forsto.
Skinnet tilbake
En dag, mens han var på sjøen, fant hun det skjulte skinnet. Hun tok farvel med barna, tok på seg skinnet og gikk tilbake i vannet. I noen versjoner blir mennene på stedet drept av seler, som hevn. I andre vender hun bare tilbake til havet og ser barna på avstand.
Versjonene varierer, og slutten endrer seg fra forteller til forteller. Det finnes ingen enkelt form av legenden.
Hva fortellingen sier
Legenden handler om en bortføring og en lengsel. Kvinnen rives bort fra sin verden ved et bedrag og tilbringer år på et sted som ikke er hennes. For dem som hørte fortellingen, tjente den også som en advarsel: Havet har sine herrer, og det som tas fra det, kan kreve sin pris.
Lignende legender finnes flere steder i Nord-Atlanteren: på Orknøyene, Shetland, i Skottland, Irland og på Island. På engelsk kalles selkvinner selkies.
En statue ved havet
I Mikladalur viser en bronsestatue, avduket i 2014, selkvinnen midt i forvandlingen, med skinnet fortsatt på skuldrene. Legenden har blitt et av de mest kjente bildene av Færøyene.
Balladen og statuen
Statuen i Mikladalur er laget av den færøyske billedhuggeren Hans Pauli Olsen og viser selkvinnen midt i forvandlingen, mellom de to skikkelsene. Utenfor Færøyene ble temaet også til sang: The Great Silkie of Sule Skerry, en ballade fra Orknøyene, ble katalogisert av forskeren Francis James Child på 1800-tallet som nummer 113. I den besøker en selmann en kvinne på land og etterlater seg en sønn. Tanken om et vesen mellom to verdener går igjen i variantene.
Led selen gjennom dypet til skinnet som venter på henne, i spillet Selskinnet.
Kilder.
- Samlinger av færøysk folketro fra 1800- og 1900-tallet
- Studier av sel- og selkie-sagn i Nord-Atlanteren