De norrøne gudene utgjør ikke én familie. Det finnes to hovedgrupper, æsene, blant dem Odin og Tor, og vanene, som Njord, Frøy og Frøya. Kildene har bevart minnet om en krig mellom dem, den første i verdens historie, som endte i en uvanlig fred.

Krigen ifølge Voluspå

Den eldste fortellingen står i Voluspå, et dikt i Den eldre Edda bevart i håndskrifter fra 1200-tallet. I strofe 21 til 24 forteller völvaen at en kvinne som het Gullveig, ble stukket med spyd og brent tre ganger i Odins hall, men fortsatte å leve. Så, sier diktet, kastet Odin spydet sitt over hæren, og det var verdens første krig.

Diktet sier også at vanene brøt ned muren til æsene og at slagmarken lå åpen. Völvaen forklarer ikke hvem Gullveig var eller hvorfor hun ble angrepet, og forskerne er uenige om hun kan være Frøya eller en annen skikkelse knyttet til vanene.

Fred og gisler

Løsningen på krigen står i Snorres Ynglingesaga. Lei av en strid ingen av sidene kunne vinne, sluttet de to gruppene fred og byttet gisler. Vanene sendte Njord og sønnen Frøy til æsene. Æsene sendte Høne og Mime til vanene.

Snorre sier at vanene ga Høne lederskapet blant seg, men la merke til at han bare bestemte godt når Mime sto ved siden av ham. Uten rådgiveren svarte Høne alltid at andre måtte avgjøre. Vanene, som følte seg snytt, hogg hodet av Mime og sendte det til æsene. Odin tok vare på det, ifølge fortellingen, og begynte å rådspørre det.

Njord og Frøy ble derimot godt mottatt og ble ofrepresters. I en annen passasje i Snorres Edda forteller Snorre at gudene spyttet i et kar da freden ble sluttet, og av spyttet ble Kvase født, et vesen så vist at det svarte på ethvert spørsmål.

Hva betyr det?

I over hundre år har forskerne diskutert hva krigen betyr. En tese, forfektet av forfattere som Georges Dumézil, ser den som en gjenspeiling av en deling mellom samfunnsfunksjoner, med æsene knyttet til krig og styre og vanene til fruktbarhet og rikdom. En annen mener den er et minne om virkelige konflikter mellom folk, noe det ikke finnes bevis for. Ingen av dem er godtatt av alle.

Det vi vet, er at kildene er sene, skrevet av kristne på 1200-tallet, og at Snorre gjerne behandler gudene som menneskekonger som senere ble guddommer, det som kalles evhemerisme. Versjonen hans kan derfor være ryddet for å passe til en logisk fortelling. Det eldste Voluspå har, er bare brokket om krigen, uten freden.

For å hjelpe begge sider å komme til en rettferdig avtale ved å dele gavene i like deler, spill Fredens vekt.

Kilder.

• Ukjent forfatter, *Den eldre Edda* (*Voluspå*, strofe 21 til 24, håndskrifter fra 1200-tallet)
• Snorre Sturlason, *Ynglingesaga*, i *Heimskringla* (omkring 1230)
• Snorre Sturlason, *Snorres Edda* (*Skáldskaparmál* og *Gylfaginning*, omkring 1220)