Danevirke: jordvollen danene reiste mot det frankiske riket
Danevirke er en rekke voller av jord og tre i Sør-Jylland, utvidet gjennom århundrer. Se hva de frankiske annalene, dendrokronologien og arkeologien sier om den.
I Sør-Jylland, i området som i dag ligger mellom Danmark og Tyskland, finnes det en rekke voller av jord og tre som danene kalte Danevirke, «danenes verk». Den ble ikke bygd på én gang, men utvidet og ombygd gjennom århundrer. I dag kan deler av den ses som lange, gresskledde forhøyninger.
Hva krønikene sier
Den første skriftlige omtalen står i Det frankiske rikes annaler, i innførselen for år 808. Teksten sier at den danske kongen Godfred samlet styrkene sine og lot bygge en voll på grensa mot sakserne, fra en bukt i Østersjøen til Nordsjøen. Ifølge beretningen var det én enkelt port for vogner og ryttere, og målet var å beskytte landet mot frankiske angrep.
Bakgrunnen er Karl den stores ekspansjon; han hadde erobret Sachsen etter lange kriger. Dermed fikk det frankiske riket en direkte grense mot danene, og kong Godfred svarte med et militært anlegg.
Hva trærne sier
Treverket i vollene gjør det mulig å datere byggefasene med dendrokronologi, som sammenligner årringene i trær. Analysene viser at de første konstruksjonene i anlegget er eldre enn den frankiske beretningen, med stokker felt omkring 737. En stor utvidelse, som omfattet nye strekninger og forsterkninger, er datert til omkring 968, og mange forskere knytter den til kong Harald Blåtann, som også lot bygge sirkelformede borger. Senere, på 1100-tallet, lot kong Valdemar I føye til en murstensmur, en av de første konstruksjonene i dette materialet i Danmark.
Hele anlegget er omkring tretti kilometer langt og ble brukt og ombygd i mer enn tusen år. I krigen i 1864 fungerte Danevirke fortsatt som forsvarsstilling for den danske hæren, som trakk seg tilbake fra den under press fra prøysserne.
Et anlegg knyttet til Hedeby
Danevirke henger sammen med havnen Hedeby, en handelsby grunnlagt omkring 700-tallet. I 2018 anerkjente UNESCO de to stedene som en helhet, kalt Archaeological Border Complex of Hedeby and the Danevirke. Fagfolk peker på at anlegget hadde mer enn én funksjon: det tjente forsvar, kontrollerte ferdselen mellom nord og sør og viste makten til den som lot det reise.
Det er lurt å være forsiktig med tanken om en «stor vikingmur». Dateringene, fasene og byggherrene bak hver strekning er fortsatt omdiskutert, og mange tilskrivinger til bestemte konger er hypoteser.
Danevirke er også et godt eksempel på hvordan arkeologi og skrift utfyller hverandre. Krønikene gir et årstall og et navn, treverket gir andre dateringer, og jorda viser hvordan palisadene ble laget. Når de tre kildene faller sammen, blir resultatet sikrere. Når de er uenige, må forskerne forklare hvorfor et så stort anlegg kan ha blitt gjenreist så mange ganger.
For å forsvare vollen mot en rekke inntrengere ved å sette vakter i hvert felt, spill Danevirke-muren.
Kilder.
- Det frankiske rikes annaler (*Annales regni Francorum*, innførselen for år 808, om kong Godfred)
- Astrid Tummuscheit og Frauke Witte, publikasjoner om utgravingen og dateringen av Danevirke (Delstatsarkeologien i Schleswig-Holstein)
- UNESCO, *Archaeological Border Complex of Hedeby and the Danevirke* (nominasjonsdokument til verdensarvlisten, 2018)