Sigurd Jorsalfar: kongen som krysset Europa, herjet ved Lisboa og nådde Jerusalem
Omkring 1108 passerte en norsk flåte kysten av Den iberiske halvøy på vei til Jerusalem. Se hva *Heimskringla* forteller om kong Sigurd og hva historikerne mener.
I 1108, ifølge sagaene, passerte en norsk flåte kysten av Den iberiske halvøy, og mannskapene herjet bosetninger i nærheten av Lisboa. Lederen for ferden var Sigurd, sønn av kong Magnus Berrføtt, som ble kjent som Jorsalfar, «han som dro til Jerusalem». Det vi vet om reisen, stammer fra tekster skrevet mer enn hundre år senere, og derfor krever hver detalj forsiktighet.
Reisen ifølge sagaene
Sigurd var omkring sytten år da han forlot Norge, rundt 1107, med en flåte som Heimskringla teller til seksti skip. Han regjerte sammen med broren Øystein, og teksten viser at han ved avreisen overlot riket i hans hender. Sagaen sier at følget tilbrakte vinteren i England og dro så videre til Galicia, der det tilbrakte enda en vinter, etter en ordning om sameksistens med den lokale herren.
Deretter fulgte flåten vestkysten. Sagaen nevner angrep i nærheten av Sintra og Lisboa, som den beskriver som en by halvt kristen og halvt muslimsk, og den nevner Alcácer do Sal. På den tiden fantes ikke kongeriket Portugal ennå, og området sto under almoravidene. Nordmennene opptrådte som korsfarere og også som plyndrere, og sagaene er stolte av byttet.
Middelhavet og Jerusalem
Flåten fortsatte gjennom Middelhavet, og sagaen nevner øyene Formentera, Ibiza og Menorca, i tillegg til et stopp på Sicilia. I Jerusalem tok kong Baldwin I, ifølge teksten, imot Sigurd med stor ære og viste ham hellige steder, blant dem en relikvie av korset. Nordmennene skal ha hjulpet til med å innta byen Sidon i 1110. Beretninger fra korsfarere i Østen bekrefter at en norsk flåte lå ved kysten, noe som støtter den østlige delen av fortellingen.
Sagaen sier at Sigurd deretter dro til Konstantinopel, der keiser Alexios I tok imot ham, og at han la igjen skipene sine der. Kongen vendte hjem over land, gjennom Sentral-Europa og Danmark, og nådde Norge omkring 1111.
Hva historikerne diskuterer
Historikerne peker på at den iberiske delen av reisen bare står i de skandinaviske sagaene, skrevet mye senere, og at det ikke finnes noen iberisk krønike fra tiden som bekrefter den. Noen mener at detaljene ble pyntet på for å gjøre Sigurd til en konge på høyde med korsfarerne. Likevel er helheten sannsynlig, fordi andre skandinaviske grupper gjorde lignende reiser, og sjøveiene i Atlanterhavet var kjent.
Det er første gang en skandinavisk konge foretok en reise av denne typen, og sagaen bruker den til å vise kongeriket Norge som en del av Europas kristne verden.
For å forbinde, brikke for brikke, den ene kanten av brettet med den andre før motstanderen, som en som krysser et kontinent fra ende til annen, spill Sigurds vei.
Kilder.
- Snorre Sturlason, *Heimskringla*, *Sigurd Jorsalfars saga* (ca. 1230)
- *Morkinskinna* (ca. 1220), overs. Theodore M. Andersson og Kari Ellen Gade (Cornell University Press, 2000)
- Sverre Bagge, *From Viking Stronghold to Christian Kingdom* (Museum Tusculanum Press, 2010)