Bárðar saga Snæfellsáss: breens vokter, isen som driver og historien om sønnen Gestr
Bárðar saga Snæfellsáss forteller om Bárðr, halvt jotun, som bosetter seg på halvøya Snæfellsnes og forsvinner inn i breen. Her er handlingen, den andre delen om Gestr, dateringen av sagaen og det som fortsatt er usikkert.
Bárðar saga Snæfellsáss, også kalt Bárðar saga Snæfellsáss ok Gests, er en sen islendingesaga med legendariske trekk. Kilden som er brukt for denne artikkelen, deler den i to deler, trolig av ulike forfattere: kapittel 1 til 10, Bárðar saga, dreier seg om Bárðr, og kapittel 11 til 20, Gests saga Bárðarsonar, om sønnen hans, Gestr. Den første delen utspiller seg på Snæfellsnes, på Island. Artikkelen skiller mellom det kilden slår fast, og det den lar stå åpent.
Hvem Bárðr er
Bárðrs mor var menneske, og faren halvt jotun, halvt troll. Han vokste opp hos Dofri, «fjellboeren» på Dovrefjell. Med sin første kone, Flaumgerðr, Dofris datter, fikk han tre høye, vakre døtre: Helga, Þordís og Guðrún. Med den andre, Herþrúðr, fikk han ytterligere seks døtre.
Landnåmet og striden
Bárðr utvandrer til Island med kona og døtrene, kommer til en lagune på sørkysten av Snæfellsnes, som han kaller Djúpalón, og bygger gården Laugarbrekka. Halvbroren hans, Þorkell, bor på Arnarstapi og har to sønner, Rauðfeldr og Sölvi. I en periode med drivis skyver Rauðfeldr Helga ut på havet på en isblokk. Hun havner på Grønland, der hun finner en elsker. Rasende skyver Bárðr Rauðfeldr ned i juvet Rauðfeldsgjá og kaster Sölvi utfor klippen Sölvahamar. Bárðr og Þorkell slåss, og Þorkells ben blir brukket. Han forlater bygda.
Vokteren
Bárðr gir bort landet og forsvinner inn i iskappen på Snæfellsjökull. Fra da av er han kjent som Bárðr Snæfellsáss, en «vokterånd» for Snæfell. Kilden sier at folk på halvøya nesten tilba ham, påkalte ham i nød og fant ham til reell hjelp. Han vandrer rundt i bygda i en grå hette, med et tau av hvalrosshud og en kløyvd stav med en lang hake til bruk på breer. Han henter Helga tilbake fra Grønland, men hun lengter etter elskeren og kan ikke bli hos faren. Påkalt av en mann fra Ingjaldshvoll ror han alene ut for å redde ham fra et farlig fiskested. Bárðr og Þorkell slutter fred, ifølge sagaen.
Gestr og Raknarrs haug
I den andre delen har Gestr, «gjest», en hund som heter Snati. Han reiser til hoffet til Olav Tryggvason i Norge, der kongen ber ham, ved jul, om å ta imot utfordringen fra draugen etter kong Raknarr av Helluland. Ekspedisjonen åpner haugen på en øde øy i nord. Gestr påkaller faren, som dukker opp men ikke kan hjelpe, og så kong Olav, hvis lys tapper Raknarrs krefter. Tilbake ved hoffet blir Gestr døpt. Den natten dukker faren opp i en drøm og ødelegger begge øynene hans, og Gestr dør neste dag.
Begreper
Jotun er en kjempe. En draug er en levende død. Snæfellsáss betyr «ås fra Snæfell». En sen saga er en saga skrevet senere, med legendariske trekk.
Hva som fortsatt er usikkert
Den sannsynlige dateringen er begynnelsen av 1300-tallet, men Halldór Hermansson foreslo omkring 900, et unntak. Farskapet til Sólrún, som sier hun er Gestrs datter, er omstridt i selve sagaen, som sier at det ikke finnes noen oversikt over barn av ham. Når det gjelder Grímr, den mystiske fiskeren, er det bare nedtegnet at folk mente han «måtte ha vært» Tor. Tilbedelsen av Bárðr beskrives som folketro, ikke som en bekreftet praksis.
For å ta riktig vei over isen, glidende til du stopper i hullet, kan du spille Isen som driver.
Kilder.
- Wikipedia, «Bárðar saga Snæfellsáss» (handling, Gestr, Raknarr, datering, håndskrifter, utgaver)