MMXXVI Skandinaviske historier og eventyr NOPTEN Abonner

Boreal Saga Play

by The Boreal Times · Duna Press-utgaver
Vikingtid · Dokumentert historie

Broen ved Ravning Enge: 760 meter eik nær Jelling

Broen ved Ravning Enge, i Vejle-dalen i Danmark, var landets lengste trebro fram til 1935. Her er målene, dateringen av tømmeret, tilskrivingen til Harald Blåtann og forskjellene mellom kildene.

2 min lesing
Illustrasjon av en lang trebro i eik som krysser en flat, fuktig dal, med dusinvis av peler i en jevn rekke; på den passerer to vogner med hester hverandre, og i det fjerne, på en høyde, omrisset av to store jordhauger og en liten kirke.
Illustrasjon generert av kunstig intelligens

Broen ved Ravning Enge, på dansk Ravningbroen, var en trebro i Vejle-dalen på Jylland i Danmark. Den lå omtrent ti kilometer sør for Jelling, nær landsbyen Ravning, og krysset engene ved Ravning Enge. Ifølge den første kilden var den Danmarks lengste bro fram til Lillebæltsbroen ble bygd i 1935. I dag finnes det et rekonstruert spenn. Artikkelen bruker to kilder, et leksikon på engelsk og teksten fra Vikingskipsmuseet, og skiller mellom det de sier, og det de lar stå åpent.

Målene

Leksikonet oppgir omtrent 760 meter i lengde, en bredde på 5 til 5,5 meter og minst 1,5 meter i høyde. Konstruksjonen var av eik, med 280 spenn på 2,4 meter. Hver pel hadde fire loddrette staker, på omtrent 30 ganger 30 centimeter og opptil 6 meter lange, og brubanen dekket omtrent 3800 kvadratmeter. Byggingen anslås å ha krevd at mer enn 300 hektar eikeskog ble felt. Museet snakker om «minst» 760 meter, en bredde på 5 meter og nesten 1800 eikestaker «felt med økser», og sier at de fleste står på plass, beskyttet under en lav voll.

Dateringen

Et stykke eik datert med radiokarbon ga året 980, med en usikkerhet på 100 år. Den dendrokronologiske analysen fra Danmarks Nationalmuseum konkluderte med at tømmeret ble felt på 980-tallet, trolig i første halvdel av tiåret. En annen dendrokronolog stilte spørsmål ved slutten av dette intervallet og konkluderte med at man bare kan si «etter ca. 980 og før ca. 1010».

Hvem som lot den bygge

Begge kildene daterer verket til omkring 980 og tilskriver det kong Harald Blåtann, som også lot ringborgene bygge. Leksikonet sier at broen, i likhet med disse borgene, bare var i bruk en kort tid, men merker påstanden som mangelfullt belagt. Museet sier at den var i bruk i omtrent 50 år.

Hva den ble brukt til

Formålet er mye debattert. Utgravinger i 1993 og 1996 viste at den fungerte som en handelsbro og som en brygge for skip. I vikingtiden sto vannet høyere i dalen, og skipene kunne seile lenger inn i landet og legge til nærmere kongesetet i Jelling. Bredden gjorde at to handelsvogner kunne passere hverandre. Museet legger til at kongen kanskje krevde toll, noe det framstiller som mulig, og at broen lot kongens vakter reagere raskt på trusler fra sør.

Begreper

Dendrokronologi er datering ved å telle årringene i tre. Radiokarbon er en dateringsteknikk basert på nedbrytingen av karbon. En pel er hver loddrette støtte i broen. En eng betyr her lavt, fuktig terreng.

Hva som fortsatt er usikkert

Kildene er uenige om nøyaktig lengde, bredde, avstanden til Jelling (omtrent 10 kilometer i den ene, 14 i den andre), året broen ble oppdaget (1953 i den ene, 1934 i den andre), utgravingskampanjene (1972 pluss 1993 og 1996, mot 1970-årene og 1990-årene) og hvor lenge den var i bruk. Dateringen av tømmeret har fortsatt en usikkerhet, og tollfunksjonen er bare en mulighet.

For å knytte sammen par av ender med stier uten å krysse noen, som planker i en bro, kan du spille Stiene på broen.


Kilder.

  • Wikipedia, «Ravning Bridge» (mål, radiokarbon- og dendrokronologisk datering, tilskriving til Harald Blåtann, utgravinger, formål)
  • Vikingeskibsmuseet (Vikingskipsmuseet, Roskilde), «Ravning Enge – The Bridge» (mål, bygging, formål, utgravinger, rekonstruksjon)