MMXXVI Skandinaviske historier og eventyr NOPTEN Abonner

Boreal Saga Play

by The Boreal Times · Duna Press-utgaver
Vikingtid · Dokumentert historie

Gnezdovo: det store varjagiske stedet ved Smolensk, tre tusen hauger og en innskrift

Ved Smolensk i Russland var Gnezdovo en handelsplass fra 900-tallet, med omtrent 3000 gravhauger. Se hva et oppslag sier om størrelsen, haugene, innskriften på kyrillisk og det som diskuteres.

2 min lesing
Illustrasjon av en bred elv omgitt av grønne jorder, med en liten befestet tømmerby på bredden og, i bakgrunnen, rader av runde, gresskledde jordhauger; i forgrunnen bærer kjøpmenn i enkle kapper på bylter med pelsverk og en leireamfora med risset skrift.
Illustrasjon generert av kunstig intelligens

Gnezdovo er et arkeologisk sted nær landsbyen Gnezdovo, i Smolensk-distriktet i Russland. Denne saken bruker én kilde, et oppslag i et leksikon på engelsk, og noterer hvor oppslaget selv advarer om at det mangler kildehenvisninger eller at det er debatt blant forskere.

Hvor det ligger og hva det var

Ifølge oppslaget lå festningen ved sammenløpet av elvene Dnepr og Svinets, nedstrøms for portagene mellom Dvina og Dnepr. Det var en slavisk-varjagisk bosetning fra 900-tallet og en viktig handelsplass. Ringen av landlige bosetninger dekker 17,5 hektar, og omtrent 5000 m² var gravd ut ved slutten av 1900-tallet. Oppslaget sier at det er et av de største stedene fra vikingtiden som er bevart i Europa: bare Hedeby var større, med 24 hektar, og Birka hadde 13, Dublin 12, Ribe 10 og Gdańsk 1.

Dateringen

Bosetningen blomstret på 900-tallet. Den gikk tilbake tidlig på 1000-tallet, samtidig med andre varjagiske plasser i Øst-Europa. Mot slutten av 1000-tallet hadde Smolensk helt overtatt som handelssentrum.

Haugene

Det er omtrent 3000 gravhauger, i åtte grupper. Omtrent 1300 var undersøkt av russiske og sovjetiske arkeologer, siden 1874. Av hver 20 hauger har 19 vanlige graver av krivitsjer og baltiske menn og kvinner. Riten er for det meste kremasjon, og de mest tallrike funnene er husgeråd og keramikk. Metallfunnene omfatter ringbrynjer, hjelmer, stridsøkser, karolingiske sverd og piler. Oppslaget sier at det varjagiske nærværet er tydelig, selv om forskerne er uenige om hvilken etnisk gruppe som dominerte.

Innskriften fra Gnezdovo

På en amfora fra Kertsj finnes den eldste innskriften som er belagt på gammeløstslavisk. Ordet som er innskrevet på kyrillisk, er gorušna. Utgraveren leste det som sennep oppbevart i krukka, men denne lesningen er ikke godtatt av alle. Innskriften er fra midten av 900-tallet, og de siste myntene i samme grav er fra 906 eller 907. Av de tre kjente runeinnskriftene fra det gamle Rus er bare én, fra Ladoga, eldre. Dateringen tyder på at kyrillisk var mer utbredt i førkristent Rus enn tidligere antatt.

Handelen og Dnepr-ruta

Det er funnet sju skatter med bysantinske og arabiske mynter, blant dem mer enn 1100 arabiske mynter. Et bysantinsk fat har et bilde av Simargl. Stedet lå på rutene sørover til Konstantinopel og nordover, over portager, til elvene Dvina og Lovat, med adgang til Østersjøen. Festningen tjente først til å forsvare portagene, der nordiske handelsmenn var mest sårbare, og var senere en base for utveksling og for utbedring av båter på ruta fra Østersjøen til Svartehavet.

Forskningen

Stedet fikk arkeologenes oppmerksomhet i 1867, da en skatt av sølvpynt fra 900-tallet ble funnet under byggingen av jernbanen Orel–Vitebsk. Selve undersøkelsen begynte i 1874, med M. F. Kustsinskij, og på slutten av 1800-tallet gravde V. I. Sizov ut flere hundre gravhauger. Forskningen fortsetter.

I korte trekk

Gnezdovo var en stor handelsplass på 900-tallet på ruta mellom Østersjøen og Svartehavet, med omtrent 3000 gravhauger og en innskrift på kyrillisk fra midten av århundret. Den gikk tilbake tidlig på 1000-tallet, og Smolensk tok plassen.

Begreper

Varjag er navnet som ble brukt i Rus på skandinavene. Kurgan er en jordhaug over graver. Kremasjon er å brenne kroppen før gravlegging. Krivitsjer er et slavisk folk i regionen. Kyrillisk er alfabetet som fortsatt brukes på russisk.

Hva som fortsatt er usikkert

Forholdet til Smolensk er omstridt: for noen var Gnezdovo den økonomiske forgjengeren til Smolensk, og for andre, Petrukhin og Pushkina, eksisterte de to side om side på 900-tallet. Skriftlige kilder om Gnezdovo er få og vage: to innføringer i Nestorkrøniken og én i De Administrando Imperio. Navnet Gnezdovo er senmiddelalderlig, og det gamle navnet på bosetningen er usikkert, med ett forslag om Svinechsk. «Sennep»-lesningen av innskriften er ikke universell, og oppslaget markerer noen sammenligninger som uten kilde.

For å bytte plass på tre båter fra side til side på en trang portage, spill Båtbyttet.


Kilder.

  • Wikipedia, "Gnezdovo" (sted, størrelse, datering, hauger, varjagisk nærvær, innskrift, handel, forskning, debatt)