Bjarni Herjólfsson: kapteinen som så land i vest og ikke gikk i land
Ifølge Grønlendingenes saga kom Bjarni ut av kurs mot Grønland og så tre land uten å sette foten på noe av dem. Se ferden, avslaget om å gå i land, skipet Leif kjøpte og hva forskerne foreslår.
I seilasenes historie er den som blir husket vanligvis den som går i land. Grønlendingenes saga bevarer et unntak: Bjarni Herjólfsson, kapteinen som så en ukjent kyst i vest og valgte å ikke sette foten på den, fordi han ville hjem.
Feil kurs
Ifølge sagaen var Bjarni en kjøpmann med base i Norge som besøkte faren på Island hver sommer. I 986 kom han til Island i forventning om å treffe foreldrene og oppdaget at faren, Herjólfr, hadde dratt med Erik Raude til Grønland. Bjarni bestemte seg for å følge etter med mannskapet. Han hadde verken kart eller kompass, og en storm drev ham av kurs.
Tre land, ingen landgang
Først så han et fjellrikt, skogkledd land som ikke var Grønland. Mannskapet ba ham stoppe og utforske det, men han nektet. Senere, da han hadde kommet tilbake på kurs, meldte han om lave åser dekket av skog lenger vest. Professor Tryggvi Oleson mente at de tre landene Bjarni så, mest sannsynlig var Newfoundland, Labrador og Baffinøya. Bjarni ville ikke utforske noe av dem, for han hadde det travelt med å se foreldrene.
Hjem til sine
Han kom til Grønland og slo seg ned hos faren på Herjólfsnes. Han fortalte hva han hadde sett, men få viste interesse, til han etter farens død reiste tilbake til Norge. Der refset jarl Eirik ham for ikke å ha undersøkt landene han hadde sett, selv om andre hyllet oppdagelsene hans.
Leifs skip
Leif Eriksson, sønn av Erik Raude, kjøpte Bjarnis skip, hyret et mannskap på 35 mann og fulgte ruta på nytt. Denne ferden antas å ha ført til vikingbosetningen på L’Anse aux Meadows på Newfoundland. Slik åpnet reisen Bjarni gjorde uten å mene det, veien for en annen, gjort med vilje.
Kort sagt
Bjarni Herjólfsson kom i 986 ut av kurs mot Grønland, så tre land i vest og gikk ikke i land. Grønlendingenes saga framstiller ham som den som viste veien Leif senere fulgte.
Ord
Grønlendingenes saga er en islandsk saga om bosettingen av Grønland og ferdene vestover. Herjólfsnes er bosettingen til Bjarnis far på Grønland. Jarl er den adelige høvdingen i Norge.
Hva som fortsatt er usikkert
Sagaen ble skrevet århundrer etter hendelsene, og årstallet 985 eller 986 og identifiseringen av de tre landene er tolkninger. Olesons forslag er bare ett blant flere, og beretningen om reisen, uten kart eller instrumenter, gjør det umulig å rekonstruere ruta. Det er også mulig at beretningen om Bjarni i sagaen skal forklare hvor Leif fikk ideen til reisen sin, snarere enn å være en trofast erindring om en virkelig reise.
For å holde skipet på kurs mot Grønland, uten kompass, kan du spille Uten kompass.
Kilder.
- Grønlendingenes saga (Grænlendinga saga)
- Wikipedia, «Bjarni Herjólfsson»
- Dictionary of Canadian Biography, «Bjarni Herjólfsson»