Bildet av vikingen med en hjelm med to horn dukker opp i tegninger, kostymer og filmer, men det finnes ingen arkeologisk dokumentasjon for det. Ingen vikinghjelm med horn er funnet til denne dag.

Hjelmen som overlevde

Den mest komplette gjenstanden er Gjermundbu-hjelmen, oppdaget i 1943 i en grav på Ringerike i Norge. Den stammer fra 900-tallet og oppbevares i Kulturhistorisk museum i Oslo.

Den er av jern, formet som en avrundet hette, med en del som beskytter ansiktet rundt øynene og nesen. Den har ingen horn. Det var praktisk beskyttelse, ikke en rituell pynt.

En detalj er viktig: Gjermundbu-hjelmen er den eneste nesten hele av sitt slag fra hele vikingtiden. Det betyr at det er lite kjent om variasjonen i hjelmer krigerne brukte. Mange var trolig av lær, som råtner og ikke overlever, og mye av det som beskyttet hodet, kan ha vært enkelt. Forskerne vet ikke hvor mange vikinger som brukte hjelm.

Hvor bildet kom fra

Hjelmer med horn fantes, men lenge før. De fra Veksø i Danmark er fra bronsealderen, omtrent tusen år før vikingtiden, og var trolig seremonielle.

Det moderne bildet kom fra 1800-tallet, da middelalderens Skandinavia ble moderne i europeisk romantikk. Skandinaviske romantiske illustrasjoner viste allerede norrøne krigere med horn. I 1876 kledde den tyske kostymetegneren Carl Emil Doepler figurene i Richard Wagners opera Nibelungens ring i hjelmer med horn og vinger, i Bayreuth. Tegningene spredte seg og festet bildet i populærkulturen.

Hvorfor hornet ikke fungerer

Historikere påpeker ofte at et horn på en hjelm ville vært en svakhet i kamp, fordi det ville gi fienden noe å gripe tak i eller å vende et slag mot ens egen skalle. I nærkamp var den mest praktiske formen glatt og rund.

Gjermundbu-hjelmen er bare ett funn. Men så langt motsier ingen annen arkeologisk dokumentasjon konklusjonen om at vikinger med horn hører til teatret, ikke til historien.

Hva vikingene faktisk hadde på seg

De skriftlige kildene og funnene gir et mer beskjedent bilde enn kinoen. Ved siden av jernhjelmer som den fra Gjermundbu besto verneutstyret av runde trekjold, som var hovedforsvaret, og, for de rikere, ringbrynjer. Graven på Gjermundbu inneholdt en ringbrynje, i tillegg til våpen, noe som tyder på at den døde var en krigsmann med midler.

Mange vanlige krigere kjempet imidlertid trolig uten hjelm, i lær- eller ullhetter, som ikke har etterlatt spor.

Vil du grave selv, spill Utgraving ved Gjermundbu.

Kilder.

• Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, informasjon om Gjermundbu-hjelmen
• Nationalmuseet i Danmark, informasjon om hornhjelmene fra Veksø (bronsealderen)
• Carl Emil Doepler, kostymer til Richard Wagners *Nibelungens ring*, Bayreuth, 1876