Hvorfor er havet salt? I Norge kommer et tradisjonelt svar fra et folkeeventyr om en magisk kvern som maler hva som helst den blir bedt om, så lenge man kjenner ordet som får den til å stoppe. Eventyret ble nedtegnet av folkloristene Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe og har en mye eldre slektning i norrøn litteratur.

Eventyret om det salte havet

I den folkelige versjonen får en fattig mann kvernen etter et møte med en fremmed, i bytte mot en gave. Kvernen går rundt og lager det eieren ber om, fra mat til gull, og den stopper når det riktige ordet blir sagt. Familien blir rik, men kvernen vekker andres griskhet.

En skipper kjøper kvernen, eller stjeler den, og tar den med om bord. Han ber kvernen male salt, men ingen kjenner ordet som får den til å stoppe. Saltet fyller skipet til det synker, og kvernen fortsetter å gå rundt på havets bunn og lager salt den dag i dag. Ifølge eventyret er det derfor havet er salt.

Kvernen Grotte

Fortellingen minner om en episode i Snorres Edda, i Skáldskaparmál. Snorre Sturlason forteller at den danske kongen Frode hadde en enorm kvern, Grotte, som malte gull og fred til eieren. To jotunkvinner som var treller, Fenja og Menja, dreide steinen.

Senere tok en sjøkonge som het Mysing kvernen og førte den ombord på et skip og befalte den å male salt. De malte til skipet sank under vekten. Snorre sier at der vannet renner inn i hullet i steinen, oppsto en malstrøm, og at havet har vært salt siden da.

Et vandrende motiv

Tanken om en magisk gjenstand som ikke kan stoppes, finnes i mange kulturer. Det som endrer seg, er gjenstanden og moralen. I det norske eventyret er det griskheten som til slutt senker den som ikke kan nøye seg. I den gamle norrøne tradisjonen lager kvernen rikdom og så ødeleggelse, og diktet som besynger den, retter oppmerksomheten mot prisen på urettferdig rikdom.

Litteraturhistorikere ser de to fortellingene som slektninger, men det finnes ingen bevis for at den ene ga opphav til den andre, og folkeeventyret ble nedtegnet først mange århundrer etter Eddaen.

Selv uten bevis for direkte slektskap deler de to fortellingene en advarsel: den som griper en makt de ikke kan kontrollere, ender opp med å bli slukt av den.

Vil du fylle et skip med salt uten å synke det, spill Saltkvernen.

Kilder.

• Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe, *Norske Folkeeventyr* (1841–1844)
• Snorre Sturlason, *Snorres Edda*, Skáldskaparmál, med diktet Grottasöngr (ca. 1220)