Blant heltene i de norrøne sagaene var få så kjente som Sigurd. Fortellingen der han dreper dragen Fåvne (Fafnir) står i Volsungasaga, skrevet på Island omkring 1270, og i diktet Fáfnismál i Den eldre Edda. Begge tekstene er langt eldre enn sidene de er bevart på.

Det forbannede gullet

Til å begynne med var ikke Fåvne en drage. Han var sønn av dvergen Hreidmar og fikk, sammen med brødrene sine, en andel av en skatt som bar en forbannelse. Av griskhet drepte han sin egen far for å beholde alt. Så gjorde havesyken ham til et udyr, som voktet gullet på en hei.

Regin, Fåvnes bror og en smed, oppfostret Sigurd og egget ham til å drepe dragen. Regin smidde sverdet Gram av delene av sverdet til Sigurds far, Sigmund. Med det kløvde Sigurd et ambolt i to for å vise at bladet var klart.

Gropa på stien

Sigurd fikk høre av Regin at alt han trengte å gjøre, var å vente på dragen ved stien den gikk hver dag til vannet. Ifølge sagaen rådet en énøyd gammel mann, som er Odin i forkledning, ham til å grave flere groper, slik at udyrets blod rant ned i dem og ikke druknet ham.

Sigurd gjemte seg i gropa. Da Fåvne krøp over den, stakk han sverdet inn nedenfra, helt opp til hjertet, og dragen ble dødelig såret. Før den døde, snakket Fåvne fortsatt med ham og advarte ham om at gullet ville bringe ulykke over den som eide det.

Hjertet og fuglene

Regin ba Sigurd steke dragens hjerte. Da Sigurd tok på det for å kjenne om det var ferdig, brant han fingeren og stakk den i munnen. Fåvnes blod gjorde at han forsto hva fuglene sa. De advarte ham om at Regin planla å drepe ham, og Sigurd drepte ham først. Så lastet han skatten på hesten sin, Grane.

Scenen i tre

Fortellingen ble skåret ut mange ganger. I Norge viser portalen fra stavkirken på Hylestad i Setesdal Sigurd og Regin ved smia, det reparerte sverdet, dragens død, det stekte hjertet, fuglene i et tre og hesten lastet med gull. Portalen stammer fra 1100-tallet og står nå i Kulturhistorisk museum i Oslo.

I Sverige bærer en bergvegg ved Ramsund den samme sekvensen risset inn i runer og figurer. Forskere diskuterer hvorfor en hedensk helt dukker opp i kristne kirker. En lesning ser ham som et bilde på mot mot et udyr drevet av griskhet.

Sagaens drage spyr ikke ild. Det er en enorm giftig slange som drar seg langs bakken. Det var senere tradisjon som la til flammene.

Vil du prøve Sigurds manøver, spill Dragegropen.

Kilder.

• *Völsunga saga* (ca. 1270)
• *Fáfnismál*, dikt i *Den eldre Edda* (håndskrifter fra 1200-tallet)
• Snorre Sturlason, *Snorres Edda*, delen Skáldskaparmál (ca. 1220)
• Stavkirkeportalen fra Hylestad, Norge, 1100-tallet, nå i Kulturhistorisk museum i Oslo