Blant islendingesagaene er den om Grettir den sterke den som best viser hva folk på Island fryktet i mørket. Helten tilbringer nesten tjue år som fredløs, jaktet av fiender og sveket av dem som gir ham husly, og den best husket scenen i sagaen er kampen mot en død mann som nekter å bli liggende død.

En sen saga

Grettis saga ble skrevet på 1300-tallet; det eldste manuskriptet er fra kort før 1400. Forfatteren er ukjent, og kan ha bygget på en eldre beretning om Grettirs liv, tilskrevet Sturla Þórðarson. Sagaen forteller om hendelser som skal ha funnet sted mellom 800- og 1000-tallet. Hvis den gjenspeiler virkeligheten, døde Grettir mellom 1030 og 1040, men det finnes ikke noe uavhengig bevis for at episodene skjedde slik de er skrevet.

Gjeteren som ikke hviler

Bonden Þórhall hadde gjetere som døde én etter én, offer for et vesen som hjemsøkte gården. Han leide så svensken Glám, en stor og sterk mann. Glám jaget vesenet bort, men nektet å faste på julaften og ble funnet død i snøen, prisen for seieren. Siden ingen klarte å bære liket til kirken, ble det gravlagt der det lå. Kort etter kom han tilbake.

Kampen

Grettir kommer til gården og venter i hallen, svøpt i kappen sin. Glám kommer inn, river av kappen, og de to bryter gjennom hallen og ut døra. Grettir presser Glám til den dødes skuldre knuser dørkarmen og taket faller sammen. Glám faller på ryggen i gårdsplassen, og en sky glir bort fra månen. Den dødes øyne, vendt oppover, stirrer på Grettir. Det er det eneste synet som, etter heltens eget utsagn, noen gang har rystet ham. Han står uten krefter til å trekke det korte sverdet.

Så snakker Glám, og talen er en forbannelse. Grettir har fått, sier han, bare halvparten av den styrken som var ment for ham, og vil aldri bli sterkere enn han er nå. Gjerningene hans vil føre til ulykke og drap. Han skal bli fredløs og leve alene, og alltid se Gláms øyne, som skal drive ham mot døden. Grettir kommer til seg selv og hogger hodet av den døde. Liket blir brent, asken samlet i et skinn og gravlagt der få ferdes.

Etter forbannelsen

Det Glám sa, går i oppfyllelse. Grettir blir redd for å gå alene i mørket. Derfra kommer et islandsk ordtak: den som ser ting skjevt, har «Gláms øyne». Sagaen slutter på øya Drangey, der Grettir blir drept etter at fiendene har brukt trolldom.

Hva Glám er

Sagateksten kaller Glám et troll, ikke en draugr, den vandøde i norrøn tradisjon. Noen forskere kaller ham draugr, fordi han samler det som sies om slike vesener: overnaturlig styrke, nektingen av å bli liggende i graven og skaden han gjør på de levende. Det sagaen tydelig viser, er et spøkelse hvis sterkeste våpen er blikket.

For å møte Glám kan du spille Gláms øyne.

Kilder.

• Grettis saga Ásmundarsonar, kapittel 32 til 35 (1300-tallet), i oversettelsen av William Morris og Eiríkr Magnússon, 1869
• Oppslaget «Grettis saga», Wikipedia, for dateringen og manuskripthistorien