2026  ·  MMXXVI Skandinaviske historier og eventyr NorskPortuguêsEnglish Abonner

Boreal Saga Play

by The Boreal Times · Duna Press-utgaver
Eventyr og folketro · Myte eller legende

Grýla og de tretten julegutta: islandsk jul har en trollkjerring og tretten uskikkelige sønner

På Island blir julen varslet av tretten julegutter, én hver natt, sønner av trollkvinnen Grýla. Navnene beskriver hver enkelts rampestreker, og tradisjonen har gått fra skrekk til lek.

1 min lesing
Illustrasjon av en pukkelrygget trollkvinne med stor nese ved munningen av en snødekt hule, omgitt av tretten figurer med rød lue som titter mot et islandsk hus med torvtak og opplyst vindu
Illustrasjon generert av kunstig intelligens

På Island kommer julen tretten ganger. Fra 12. desember kommer én av Jólasveinar, «juleguttene», ned fra fjellet hver natt, og den siste natten er den 24. De er sønner av Grýla, en trollkvinne som ifølge tradisjonen kommer ned for å hente uskikkelige barn og ta dem med til gryta si.

Hvem Grýla er

Navnet Grýla finnes allerede i middelalderske islandske tekster, som en trollkvinne. Først senere fikk hun rollen som mor til juleguttene og julens trollkjerring. Tradisjonen beskriver henne som stygg, med stor nese, og gift med Leppalúði, en lat ektemann. Familien har også Jólakötturinn, julekatten, som ifølge folketroen sluker alle som ikke fikk nye klær før jul.

De tretten

Hver sønn har et navn som forteller om uvanen hans, og listene varierer litt fra egn til egn. Blant de mest kjente er Stekkjastaur, som plager sauene, og Giljagaur, som stjeler skummet fra melken. Stúfur er den lille, Þvörusleikir slikker tresleiver og Pottaskefill skraper gryter. Askasleikir slikker boller, Hurðaskellir smeller med dører, Skyrgámur sluker skyr, Bjúgnakrækir stjeler pølser og Gluggagægir titter inn gjennom vinduer. Gáttaþefur snuser opp lukten av stekt brød med den store nesen, Ketkrókur fisker kjøtt med en krok og Kertasníkir, den siste, stjeler lys. Etter jul drar de, én hver natt, i samme rekkefølge.

Fra skrekk til lek

Lenge brukte foreldre Grýla og sønnene hennes til å skremme barn. En forordning fra 1746, som gjaldt på Island under dansk styre, forbød skikken. På 1900-tallet viste forfattere som Jóhannes úr Kötlum, i dikt fra 1932, juleguttene som mer morsomme enn farlige. I dag er de i slekt med bildet av julenissen: barna setter en sko i vinduet og finner neste morgen en liten gave eller, hvis de var uskikkelige, en potet.

Juleguttenes tid går fra 12. desember til helligtrekongersdag, 6. januar, som gir tretten netter med ankomst og tretten med avreise. I dag dukker de opp på plakater, i butikkvinduer og i tegningene til islandske barn. Grýla er sjeldnere å se, men er fortsatt til stede i sanger og i familiehistorier, og mange husker å ha hørt navnet hennes som barn.

For å beskytte spiskammeret gjennom de tretten nettene kan du spille De tretten julegutta.


Kilder.

  • Islandsk folketro om Grýla, Leppalúði og juleguttene, nedtegnet i eventyrsamlinger
  • Omtaler av Grýla i middelalderske islandske tekster, blant dem versalistene knyttet til Snorres Edda
  • Jóhannes úr Kötlum, juledikt utgitt i 1932