Ragnar Lodbrok, «Ragnar Lodbukse», er en av vikingtidens mest kjente helter, og døden hans er en av de best kjente scenene i norrøn litteratur: kastet i en slangegrav av den engelske kongen Ælla synger han til han dør. Fortellingen kommer fra de islandske sagaene. Det krønikene fra tiden har bevart, er mye mindre, og koblingen mellom de to er omdiskutert.

Sagaens helt

Ragnars saga loðbrókar, skrevet på Island på 1200-tallet, forteller at Ragnar fikk tilnavnet ved å drepe en slange som voktet datteren til en konge, Tora. For å beskytte seg mot giften tok han på seg bukser av pels, som han dyppet i bek og deretter rullet i sand. Etter seieren giftet han seg med Tora og senere med Åslaug, datter av Sigurd og Brynhild, som han fikk berømte sønner med: Ivar Beinløs, Bjørn Jernside og flere.

Sent i livet legger Ragnar ut mot England med bare to skip, for å bevise motet sitt. Han taper slaget, blir tatt til fange av kong Ælla av Northumbria og kastet i en slangegrav.

Dødsdiktet

I sagaen dør Ragnar uten å be om nåde. En setning fra ham ble berømt: grisungene ville grynte om de visste hvor den gamle galten lider. Det var en advarsel: sønnene hans ville hevne ham. Ifølge sagaen tok de grusom hevn over Ælla.

Krákumál er et dikt som gir seg ut for å være sangen Ragnar skal ha sunget i gropen. Det gjentar refrenget «vi kjempet med sverd» og minnes slagene hans. Teksten er fra middelalderen, men overlever bare i senere håndskrifter. En latinsk oversettelse fra 1600-tallet spredte forestillingen om vikinger som drakk av hodeskaller, gjennom en feillesing av et uttrykk som betydde «horn».

Hva krønikene sier

Ingen engelsk krønike nevner en Ragnar tatt til fange av Ælla. Annales de Saint-Bertin forteller at vikinger under en høvding ved navn Reginherus i 845 seilte opp Seinen og angrep Paris, og at frankerkongen betalte løsepenger for at de skulle dra. Noen historikere ser i ham Ragnar fra legenden, andre gjør det ikke.

Den angelsaksiske krøniken forteller at en stor norrøn hær, Den store hedenske hæren, gikk i land i Øst-Anglia i 865. Noen år senere, i 867, døde Ælla da vikingene inntok York. Krøniken sier ikke at de var Ragnars sønner, og navnene Ivar og Halvdan, som sagaene gir som sønnene hans, dukker opp i senere kilder.

En helt satt sammen av flere

Forskere som studerer Ragnar, konkluderer vanligvis med at skikkelsen i sagaen slår sammen bedrifter fra mer enn én høvding, vevd sammen med legendemotiver som slangen og gropen. Derfor tviler noen historikere på at det fantes én enkelt Ragnar. Andre mener at en virkelig leder står bak legenden.

Vil du se gropen i øynene, spill Slangegropen.

Kilder.

• *Ragnars saga loðbrókar* (1200-tallet)
• *Krákumál*, dikt tillagt Ragnar (sene håndskrifter, middelaldertekst)
• *Den angelsaksiske krøniken*, innførsler for årene 865 og 867
• *Annales de Saint-Bertin*, innførsel for året 845