I 1030, i det midtre Norge, ble kong Olav Haraldsson drept i et slag ved Stiklestad. Nederlaget kostet ham tronen og gjorde ham året etter til helgen. Nesten alt som fortelles om dagen, kommer fra Snorre Sturlason, som skrev Heimskringla omtrent to århundrer senere, og noen avsnitt bekrefter ikke historien.

Hvem som kjempet

På den ene siden sto Olav, hirden hans, svenske hjelpetropper sendt av kong Anund Jakob og den norske eksilhøvdingen Dag Ringsson. På den andre en «bondehær»: norske stormenn og godseiere lojale mot Knut den mektige, ledet av Tore Hund, Kalv Arnesson og Harek av Tjøtta. Kalv hadde en gang tjent Olav. Blant dem på kongens side var halvbroren Harald Hardråde, da femten år, som ble såret, flyktet og ble skjult av folk i bygda. Han skulle bli konge av Norge og dø ved Stamford Bridge i 1066.

Snorre gir tall: 3600 mann for Olav og «hundre hundrader», altså 14 400, for bøndene. Historikere mener at de virkelige størrelsene ikke lar seg fastslå.

Kongens død

Ifølge Snorre fikk Olav tre alvorlige sår. Torstein Knarresmed fra Rovde såret ham over venstre kne og ble drept like etter. Kalv traff ham i halsen. Tore stakk et spyd i magen hans mens kongen lente seg mot en stor stein. Kildene som er eldre enn Snorre, sier ikke hvem som ga hvert slag.

Liket ble gravlagt i hemmelighet, på den sandige bredden av Nidelva, nær Trondheim. Snorre forteller at liket et år senere ble funnet uskadd og flyttet til Sankt Clemens kirke. Biskop Grimkjell, som Olav hadde hentet fra England, satte i gang dyrkingen. Den formelle helgenkåringen av den katolske kirke kom først i 1164. Nidarosdomen ble reist senere over graven, og sølvskrinet som oppbevarte levningene, ble smeltet ned på 1500-tallet. Hvor levningene er, vet ingen.

Den formørkede solen

Snorre skriver at solen på slagdagen ble «rød som blod», et varsel. Tradisjonen legger slaget til 29. juli 1030. Men solformørkelsen som kan regnes ut for det året, var 31. august, rundt klokka to om ettermiddagen. De to datoene stemmer ikke overens, og de som skrev senere, kan ha knyttet formørkelsen til slaget på egen hånd. Spørsmålet er fortsatt åpent.

Det som ble lagt til

Per Sivles dikt fra 1901 brakte inn fanebæreren Tord Foleson, hvis banner ble stående oppe etter at kongen falt. Et monument, Olavsstøtta, ble reist i 1807, og siden 1954 har skuespillet Spelet om Heilag Olav blitt satt opp hver juli på Stiklestad. Ingenting av dette står hos Snorre, men det hjelper på å forklare hvorfor slaget lever videre i norsk hukommelse.

For å holde linjen til solen mørkner, kan du spille Hold linjen ved Stiklestad.

Kilder.

• Snorre Sturlason, *Heimskringla*, sagaen om Olav den hellige (ca. 1230)
• Oppslaget «Battle of Stiklestad», Wikipedia, med henvisning til NASAs formørkelseskatalog