2026  ·  MMXXVI Skandinaviske historier og eventyr NorskPortuguêsEnglish Abonner

Boreal Saga Play

by The Boreal Times · Duna Press-utgaver
Myter og guder · Myte eller legende

Valkyrjer og Valhall: hvem Odin og Frøya tar imot blant dem som faller i strid

Eddadiktene beskriver en hall av spyd og skjold der krigerne kjemper om dagen og fester om natten. Hvem velger de døde, og hvor mye av det folk flest tenker seg, er diktet opp senere?

2 min lesing
Illustrasjon av en valkyrje i rustning på en hvit hest over en slagmark i skumringen, med falne krigere på bakken og, i bakgrunnen, en stor hall med tak som ser ut til å være laget av gylne skjold
Illustrasjon generert av kunstig intelligens

For de norrøne diktene kunne det å dø med våpen i hånden være starten på et nytt liv i en stor hall. Hallen heter Valhall, «de falnes hall», og de som avgjorde hvem som fikk komme inn, var guder og kvinner til hest, valkyrjene. Kildene som forteller dette, er dikt i Edda og teksten til Snorre Sturlason, skrevet århundrer etter at folk sluttet å tro på slikt, og ikke alt som sies om emnet i dag, kommer derfra.

Hallen

Diktet Grímnismál beskriver Odins hall: sperrene er spyd, taket er dekket med skjold. Det sier også at hallen har 540 dører og at åtte hundre krigere skal gå gjennom hver av dem når de drar ut for å kjempe mot ulven Fenrir i Ragnarok. Disse krigerne er einherjene, «de som kjemper alene». Ifølge Vafþrúðnismál kjemper de hver dag, dreper hverandre og kommer, når kvelden faller på, hele tilbake til bordet.

Gjestebudet har en fast meny. Grímnismál forteller at kokken Andhrímnir lager til galten Sæhrímnir i gryta Eldhrímnir, og at geita Heiðrún, som beiter på greinene til et tre ved hallen, fyller tønner med mjød. De som skjenker drikken, i det samme diktet, er valkyrjene.

Valkyrjene

Valkyrja betyr «den som velger de falne». I Gylfaginning skriver Snorre at Odin sender dem til hver eneste kamp for å velge hvem som skal dø og for å avgjøre seieren. Grímnismál nevner navn som Hrist og Mist. I Njåls saga viser diktet Darraðarljóð tolv valkyrjer som veiver, på et vevstoleri av redsler, skjebnen til en kamp, den ved Clontarf i Irland i 1014.

Kildene tegner ikke noe enkelt bilde. I Lokasenna beskylder Loke Odin for at han av og til ga seieren til en som ikke fortjente den. Odin er altså ikke en upartisk dommer: han velger dem han vil ha ved sin side før verdens ende.

Frøya og Folkvang

Valhall er ikke det eneste målet. Grímnismál, strofe 14, sier at Frøya rår over Folkvang, «folkets mark», og at av dem som faller i strid, «velger hun halvparten hver dag, og halvparten eier Odin». Lesemåten er omdiskutert. Noen forskere forstår det slik at Frøya virkelig får halvparten av de døde. Andre leser «velge» som det å avgjøre hvem som skal dø, og mener at de falne alle ender i Odins hall. Teksten, slik den har nådd oss, tillater begge lesemåtene.

Det som kom etterpå

Bildet av lyshårede kvinner med vingehjelm som flyr over slagmarken, stammer i stor grad fra 1800-tallet, fra romantikkens kunst og fra Wagners opera Die Walküre, urfremført i 1870. I de gamle kildene opptrer valkyrjer også som krigerkvinner og som tjenere i hallen, og tanken om at bare de som døde i kamp, kom til Valhall, er en forenkling: kildene har unntak.

For å velge hvem som skal til hver hall, kan du spille Valkyriens valg.


Kilder.

  • Grímnismál, Vafþrúðnismál og Lokasenna, i den eldre Edda (manuskripter fra 1200-tallet)
  • Snorre Sturlason, *Gylfaginning*, i den yngre Edda (ca. 1220)
  • Njåls saga, med diktet Darraðarljóð (1200-tallet)