Huldufólk: det skjulte folket som får veier lagt om i moderne Island
På 2000-tallet har bygging på Island vært diskutert på grunn av steiner der det skjulte folket skal bo. Hva målingene sier om hvor mange islendinger som tror på alver, er mer nyansert enn det virker.
På Island er huldufólk, det skjulte folket, en del av folketroen og på en måte av hverdagen. Det er vesener som ligner mennesker, som bor i steiner, åser og lavaklipper, og som som regel forblir usynlige. Islendinger kaller dem ofte alver, og historier om dem dukker opp med jevne mellomrom i nyheter om bygging og miljø.
Veien på Álftanes
Det best kjente tilfellet er en vei på Álftanes, nær Reykjavik. En miljøgruppe, Lavaens venner, tok prosjektet til retten, siden det ville krysse et lavafelt, og saken nådde Høyesterett. Blant argumentene som ble nevnt, var at det lå en stein der hvor alver skulle bo. Artikkelen påstår ikke at steinen ble fjernet, og datoene varierer i kildene.
Andre episoder
I 1982 dro omtrent 150 islendinger til basen i Keflavík for å protestere. I 2004 krevde byggingen av et Alcoa-smelteverk at eksperter bekreftet at det ikke fantes steder bebodd av alver på tomten. I 2011 ble steiner i Bolungarvík som falt ned på et byggeplass, av noen skyldt på alvene.
Hvor mange tror?
Målingene gir varierende svar. I en fra Islands universitet i 2007 sa 62 % av tusen spurte at alvers eksistens i det minste var mulig. I 1998 fant en måling i avisen DV 54,4 % som trodde. Folkloristen Terry Gunnell studerte temaet i 2006, og antropologen Kirsten Hastrup minner om at formuleringen av spørsmålet endrer svaret: å si at alver er mulige er noe annet enn å hevde at de finnes.
Alvehusene
Álfhóll, alvehaugen, er et anerkjent begrep, og det finnes kart med alvehus avmerket. Forfatteren Andri Snær Magnason har påpekt at saken ikke egentlig handler om å tro eller ikke, men om en holdning av varsomhet: hvis det er en mulighet for at noe bor på et sted, er det klokt å ikke forstyrre det. President Ólafur Ragnar Grímsson bemerket en gang at Island ikke har grunn til å avvise muligheten.
Hva dette sier
For forskere viser huldufólk hvordan et moderne samfunn kan ha et respektfullt forhold til landskapet. Å behandle en stein som noens hjem er en måte å be et sted om lov før man forvandler det, og viljen til å legge om en vei er bare det mest synlige uttrykket for det.
For å styre veien utenom steinene kan du spille Led veien utenom.
Kilder.
- Meningsmålinger fra Islands universitet (2007) og avisen DV (1998)
- Studier av folkloristen Terry Gunnell (2006) og antropologen Kirsten Hastrup
- Reportasjer og oppslag i leksika om huldufólk og veibygging