Det meste vi vet om vikingene, kommer fra nordboerne selv eller fra deres kristne ofre. Det finnes ett kjent unntak: Ahmad ibn Fadlan, en tjenestemann i kalifatet i Bagdad, som i 921 la ut på et diplomatisk oppdrag og endte med å beskrive, med en utlendings blikk, menn fra Norden han møtte ved bredden av Volga.

Oppdraget

Kalif al-Muqtadir sendte Ibn Fadlan til kongen av Volga-bulgarene, som hadde bedt om hjelp til å lære islam og til å bygge en festning. Reisen var lang. Karavanen forlot Bagdad i juni 921, krysset Persia og Sentral-Asia og nådde bulgarriket i mai 922.

Ibn Fadlans beretning, Risala, beskriver folk, mat og skikker med nysgjerrighet og noen ganger avsky. Han omtaler turkere, kasarer og andre folk, men det er delen om Rus’ som er blitt mest kjent.

Hvem Rus’ var

Ibn Fadlan kaller Rus’ kjøpmennene han møtte, som lå i leir ved elva for å selge slaver og pelsverk. I dag regner de fleste forskere dem som skandinaver, eller knyttet til dem, som reiste på elvene i Øst-Europa. Men identifiseringen er ikke enstemmig, og teksten selv bruker ikke ordet «viking».

Ifølge beretningen var de høye, «som palmer», lys i huden med lyst eller rødt hår. Hver bar en øks, et sverd og en kniv. Mennenes kropper var dekket av mørkegrønne tegninger fra neglene til halsen. Kvinnene bar spenner på brystet og perlekjeder.

Skikker som sjokkerte

Ibn Fadlan syntes Rus’ var skitne. Han fortalte at alle om morgenen vasket ansikt og hår i det samme vannfatet, som gikk fra den ene til den andre, og snutte nesen i det. Han beskrev også bønner til trebilder, som de ofret mat til og ba om gode forretninger.

Det mest kjente avsnittet er begravelsen til en høvding. Ifølge beretningen ble liket oppbevart i ti dager mens klærne ble gjort klare. En ung slavekvinne meldte seg frivillig til å dø sammen med høvdingen og ble drept i en seremoni i et telt på skipet, som deretter ble brent.

Hvor mye kan man tro

Teksten er en av de rikeste direkte kildene til gravritualer i vikingtiden, men har grenser. Ibn Fadlan snakket ikke Rus’-språket og trengte tolker. Han skrev som muslim og bedømte scenen etter egne verdier. Og beretningen har nådd oss i senere kopier og ikke i originalen.

Arkeologer har funnet skipsgraver i Skandinavia og andre steder, noe som gir en viss støtte til det generelle bildet. Men ingen bekrefter punkt for punkt ritualet som er beskrevet.

Diplomaten og filmen

Beretningen har inspirert roman og film, blant annet en Hollywood-versjon med monstre som ikke finnes i teksten. Den virkelige versjonen er mindre fargerik og mer interessant: en mann fra Bagdad med skarpt blikk, som så menn fra Norden langt hjemmefra og skrev ned det han så.

For å skille det kronikøren skrev fra det som ble funnet på senere kan du spille Ibn Fadlans beretning.

Kilder.

• Risala (reiseberetning) av Ahmad ibn Fadlan, 921–922, i moderne utgaver og oversettelser
• Leksikonartikler om Ibn Fadlan og Rus'
• Studier av Rus' opprinnelse og gravritualer i Eurasia