Odin ville drikke det verken gud eller jotun skulle ha: mjøden som ga enhver som smakte på den, gaven til poesi og visdom. For å få tak i den brukte han forkledning, forførelse og en flukt som ørn.

Kvases blod

Ifølge Snorre Sturlason beseglet æsene og vanene freden etter en krig ved å spytte i samme kar. Av blandingen ble Kvase født, det klokeste vesenet av alle. To dverger, Fjalar og Galar, drepte ham og blandet blodet hans med honning. Resultatet ble oppbevart i tre beholdere: Odrørir, Bodn og Són. Den som drakk mjøden, ble skald eller vismann.

Jotunen Suttung

Dvergene endte med å gi mjøden til jotunen Suttung som betaling for et drap de hadde gjort. Suttung gjemte den inne i fjellet Hnitbjørg og satte datteren Gunnløð til å vokte den.

Odins forkledning

Odin kom som en vandrer ved navn Bolverk og fikk Suttungs bror Bauge til å bore en vei gjennom fjellet med en bor som het Rate. Odin ble til en slange og krøp inn gjennom hullet. Der inne tilbrakte han tre netter med Gunnløð og vant retten til tre slurker. Med hver slurk tømte han en av beholderne.

Håvamål forteller episoden med Odins egen stemme, og han innrømmer at han lurte vokteren. Det er en passasje der guden framstår som listig, ikke som rettferdig.

Flukten

Odin ble til en ørn og fløy av gårde, med Suttung, også som ørn, i hælene. Gudene satte fram kar ved kanten av Åsgard, og Odin spydde mjøden i dem. Litt falt bakover, og Snorre sier at den resten ble overlatt til dårlige skalder, mens mjøden i karene tilhører de ekte.

Hva fortellingen forklarer

Myten gir skaldekunsten en guddommelig opprinnelse. Nordiske dikter kalte poesien «Odins mjød», «Kvases blod» eller «Odins last», og Snorre bruker episoden til å forklare slike uttrykk, som vi kaller kenninger.

Navn som sier mye

Navnene i myten bærer mening. Óðrerir, navnet på hovedkaret, kan leses som «den som rører opp inspirasjon», siden óðr betyr raseri, men også dikterisk inspirasjon, og har samme rot som Odins navn. Bølverk, guden sin forkledning, betyr noe i retning av «ugjerningsmann». Snorre viser dermed en Odin som søker poesien med list, ikke fortjeneste, og det passer med bildet av guden i kildene: vis, men lite pålitelig.

Drikk de tre slurkene uten å søle i spillet De tre slurkene.

Kilder.

• Snorre Sturlason, *Snorres Edda*, delene *Skáldskaparmál* og *Gylfaginning* (rundt 1220)
• *Håvamål*, i den eldre Edda, strofe 104 til 110 (Codex Regius, rundt 1270)