Blant Orknøyene, nord for Skottland, ble en jarl på 1100-tallet kjent for noe sjeldent blant adelsmenn i hans tid: Han nektet å kjempe. Han het Magnus Erlendsson, og historien hans har kommet til oss gjennom Orknøyingenes saga (Orkneyinga saga).

Skrevet på Island

Sagaen ble skrevet på Island omkring 1200, altså nesten hundre år etter hendelsene. Den forteller historien om jarlene som styrte Orknøyene, øyer som hørte til den norrøne verden og først kom under Skottland på 1400-tallet. Det den sier om Magnus, er en tradisjon, og mange detaljer er ikke bekreftet av andre kilder.

Jarlen som sang salmer

Ifølge sagaen ble Magnus tvunget til å følge den norske kongen Magnus Berrføtt på et tokt gjennom Irskesjøen i 1098. Da slaget begynte, nektet han å kjempe og sa at han ikke hadde noen strid med noen. Han ble i skipets lasterom og leste salmer mens andre kjempet. Senere flyktet han til Skottland.

År senere vendte han tilbake til Orknøyene og begynte å styre øyene sammen med fetteren, Håkon Pålsson. En tid delte de to makten. Forholdet ble verre, og tilhengerne til hver av dem ble mistenksomme.

Møtet på Egilsay

For å slutte fred avtalte jarlene et fredsmøte, til påske, på den lille øya Egilsay. Hver av dem skulle komme med to skip. Magnus holdt avtalen. Håkon dukket opp med åtte, ifølge sagaen.

Den natten ba Magnus i kirka på øya. Neste morgen foreslo han å bli forvist eller satt i fengsel i stedet for å bli drept. Håkon sa nei. Håkons merkesmann, Ofeig, nektet å drepe jarlen. Kokken Lifolv ble tvunget til å gjøre det. Tradisjonen daterer drapet til 1117, eller 1116, og sier at Magnus ba om å bli truffet i hodet, og at han ba for drapsmennene.

Helgenen og beinene

Magnus ble anerkjent som helgen, og nevøen hans, Rognvald Kale Kolsson, begynte i Kirkwall katedralen som bærer navnet hans, i 1137. I 1919, under arbeid, fant arbeidsfolk inne i en pilar en kasse med bein. Hodeskallen har et dypt sår, forenlig med et øksehogg. Mange godtar at det er jarlen, og andre ber om forsiktighet.

Ifølge tradisjonen ble historien et eksempel på mot uten vold. For forskerne er den også et bilde av konflikten mellom to stormenn.

Hva sagaen vil lære bort

Sagaen er delvis en helgenfortelling. De middelalderske forfatterne ville vise at Magnus var from og at døden hans var et martyrium, og derfor framhever de ydmykhet, bønn og tilgivelse overfor drapsmennene. Det betyr ikke at alt er diktet opp, men det hjelper å lese teksten med varsomhet. Det finnes versjoner av Magnus’ liv, på norrønt og på latin, og de er uenige i detaljer. Festdagen hans minnes 16. april, og dyrkingen spredte seg over Orknøyene og videre.

For å telle hvor mange skip Håkon tok med til øya før møtet begynner, spill Magnus’ skip.

Kilder.

• Ukjent forfatter, *Orknøyingenes saga* (*Orkneyinga saga*, omkring 1200, skrevet på Island)
• Arkeologiske studier av restene funnet i 1919 i St Magnus-katedralen i Kirkwall