2026  ·  MMXXVI Skandinaviske historier og eventyr NorskPortuguêsEnglish Abonner

Boreal Saga Play

by The Boreal Times · Duna Press-utgaver
Vikingtid · Dokumentert historie

Clontarf, 1014: langfredagsslaget der Brian Boru døde, og hvorfor det ikke bare var irer mot vikinger

I 1014, nær Dublin, døde ypperstekongen Brian Boru etter å ha vunnet slaget ved Clontarf. Se hva de irske og norrøne kildene sier, og hvorfor bildet av irer mot vikinger er for enkelt.

1 min lesing
Illustrasjon av en bred strand i skumringen med krigere i ringbrynje som kjemper mellom opptrukne båter og stigende tidevann, et svart ravnebanner som blafrer i bakgrunnen og et enslig feltteltt på en sanddyne
Illustrasjon generert av kunstig intelligens

Slaget ved Clontarf sto langfredag 23. april 1014 nær Dublin. Det ble berømt i Irland som øyeblikket da Brian Boru, ypperstekongen, beseiret vikingene og døde. Virkeligheten er, ifølge historikerne, mer komplisert enn det bildet.

Dublin og naboene

Dublin ble grunnlagt som vikingbase på 800-tallet og var omkring 1014 et norrønt kongedømme, styrt av Sigtrygg Silkeskjegg. Byen var knyttet til de nærliggende irske kongedømmene gjennom handel, ekteskap og allianser. Brian Boru, konge av Munster, hadde vunnet tittelen som irsk ypperstekonge, og flere andre konger motsatte seg ham.

Blant de misfornøyde var Máel Mórda, konge av Leinster, morbror til Sigtrygg. Denne alliansen førte til slaget. Sigtrygg og Máel Mórda ba om forsterkninger fra utlandet. Sigurd Hlodvirsson, jarl av Orknøyene, kom, og ifølge sagaen en høvding som het Brodir, fra Man.

Slaget

Annalene i Ulster og Annalene i Inisfallen melder om et blodig slag ved Clontarf, med mange døde på begge sider. Vikingene og alliertene fra Leinster tapte. Brians sønn Murchad og barnebarnet døde, og Sigurd også. Brian, som i syttiårene hadde blitt igjen i feltteltet, ble drept av Brodir, som flyktet, ifølge tradisjonen. Brodir selv ble drept etterpå.

Njåls saga, skrevet på 1200-tallet, bruker kapitler på slaget. Den forteller at Sigurd bar et banner med en ravn, vevd av moren, som garanterte seier for dem som fulgte det, men død for banneret sin bærer. Orkneyinga saga gjentar denne historien. Det er en litterær tradisjon uten uavhengig bevis.

Hvem skrev historien?

Cogad Gáedel re Gallaib, «Irenes krig mot utlendingene», ble skrevet tidlig på 1100-tallet og favoriserer Brians etterkommere. Forskerne ser i den et propagandaverk som overdriver nordboernes rolle som fiender og gjør Brian til nasjonalhelt. Annalene, nærmere hendelsene, viser at begge sider var blandet, med irer og nordboer både blant Brians allierte og blant fiendene hans.

Hva som ble igjen

De fleste nåværende historikere ser Clontarf mindre som en frigjøringskrig mot inntrengere og mer som en episode i en politisk strid mellom irske konger, der nordboerne i Dublin var én av partene. Dublin forble norrønt lenge etterpå, og Brians død ga ikke slekten hans den makten han ønsket.

Varsler og etterfølgelse

Sagaen forteller at en mann i Caithness om morgenen før slaget så kvinner som vevde på en vev laget av våpen og innvoller og sang diktet Darraðarljóð, som varsler kampen. Det er en litterær episode, uten bevis for at den fant sted. Annalene antyder for sin del at seieren kom på høy pris: Brians død åpnet en strid om etterfølgelsen, og ideen om en sterk ypperstekonge tok tid å vende tilbake.

For å prøve å senke skipene som flykter med tidevannet ved Clontarf, spill Tidevannet ved Clontarf.


Kilder.

  • *Annalene i Ulster* og *Annalene i Inisfallen* (irske middelalderkilder, innføring for året 1014)
  • *Cogad Gáedel re Gallaib* (irsk tekst fra tidlig 1100-tall, gunstig for Brians slekt)
  • *Njåls saga* (*Brennu-Njáls saga*, kapitler om Clontarf, 1200-tallet) og *Orkneyinga saga*