Lenge før Norge hadde byer, fantes det på kysten av Vestfold et sted der kjøpmenn fra mange land møttes for å kjøpe, selge og bytte. I dag heter det Kaupang, som på norrønt betyr «marked». De gamle kildene kjente det som Skiringssal.

Et sted som står i en gammel beretning

Navnet Skiringssal dukker opp i beretningen til Ottar, den norske sjøfareren som fortalte kong Alfred av England om reisene sine. Teksten skriver det på gammelengelsk som Sciringes heal og sier at Ottar seilte dit fra nord, en reise på omtrent en måned, med god vind. Det er en av få skriftlige omtaler fra tiden.

I lang tid diskuterte forskerne hvor stedet lå. Utgravinger fra 1950, ledet av Charlotte Blindheim, og et stort prosjekt fra 2000 til 2003 ved Universitetet i Oslo, under ledelse av Dagfinn Skre, tydet på at Kaupang, nær Larvik, var det samme stedet.

Hva utgravingene viste

Datering av tre etter årringer, dendrokronologi, viser at bosetningen oppsto omkring år 800. Den dekket noen få hektar ved kanten av en bukt, med smale tomter mot vannet, og var i drift til kanskje de første tiårene av 900-tallet.

Arkeologene fant verksteder der metall, glass, rav og stein ble bearbeidet. Det var støpeformer, smeltedigler og rester av glassperler. De fant også vekter og lodd til å måle sølv, biter av hugget sølv til betaling og mynter, blant dem arabiske dirhemer og mynter fra europeiske kongedømmer. Det viser at handelen ble gjort etter vekten av metall, ikke med mynt preget der.

Det var gjenstander fra langt unna: glass og keramikk fra kontinentet, smykker fra Irland og de britiske øyer, bryner fra Norge. På gravfeltene rundt viser gravene at folk med ulik bakgrunn bodde der, og noen graver har gjenstander i utenlandsk stil.

Hvorfor det forsvant

Det er ikke kjent sikkert hvorfor Kaupang ble forlatt. En hypotese er at handelsrutene endret seg, med nye byer som vokste frem, som Hedeby lenger sør, som vokste mye i samme periode. En annen er politisk ustabilitet i omgivelsene. Forskerne vurderer begge, og ingen av dem er endelig.

Stedet viser at norrøn handel ikke bare var plyndring: Det fantes organiserte markeder, med regler, vekter og folk som levde av dem.

Hvem som bodde der

Gravfeltene i Kaupang viser også hvem som bodde på stedet: Det finnes graver av menn, kvinner og barn, med personlige gjenstander. Det tyder på et stabilt samfunn, ikke bare gjester på gjennomreise. Forskerne diskuterer hvem som kontrollerte bosetningen, og forbindelsen til lokale høvdinger eller nabokonger er fortsatt til debatt.

For å hjelpe en kjøpmann å ordne varene uten å gjenta noen i hver rad, spill Markedet i Kaupang.

Kilder.

• Dagfinn Skre (red.), *Kaupang in Skiringssal* (resultater fra utgravingene 2000–2003, Universitetet i Oslo)
• Ottars beretning, tatt inn omkring 890 i den gammelengelske oversettelsen av Orosius' *Historier mot hedningene*
• Charlotte Blindheim, utgravinger i Kaupang (1950–1974)