I middelalderens norrøne litteratur svikter spådommer sjelden. Örvar-Odds saga, en islandsk sagnsaga fra 1200- og 1300-tallet, forteller livet til en kriger som prøvde å motbevise sin egen, og som, ifølge teksten, levde mange år for å gjøre det.

Spådommen

Orvar-Odd, «Pil-Odd», er sønn av en norsk høvding. Ifølge sagaen hører han som ung en volve. Hun sier at han skal leve lenge, bli berømt i mange land og at han likevel skal ende med å dø på grunn av hesten sin, Faxe, som han regner som den fineste av alle. Odd godtar ikke ordene hennes, og bestemmer seg for å hindre at de går i oppfyllelse.

Sammen med våpenbroren Asmund tar han Faxe med til en dal, dreper dyret og graver en dyp grav. Hesten blir gravlagt, og steinene over graven stables opp til en haug. Etter det drar Odd til sjøs.

Reisens år

Sagaen er en beretning om eventyr. Odd kommer til svært fjerne land, blant dem Bjarmeland i nord og Gardarike, rusenes land. Han kjemper mot jotner, beseirer krigere og får navn som uovervinnelig. Blant våpnene hans er tre magiske piler, gitt av kong Gusir, som ifølge teksten alltid kom tilbake til bueskyttarens hånd. Derav tilnavnet sagaen gir ham, «Pil».

Islandsk tradisjon tillegger ham et liv på omtrent tre hundre år. Det tallet hører selvsagt til sagnet, ikke til noen historisk kilde.

Hjemkomsten

Når han føler at det har gått lang tid, vender Odd tilbake til Norge. Han kommer til trakten der han gravla Faxe, og ved Berurjodr, «bjørnenga», finner han haugen. Mens han går forbi, ser han en hestekranium halvt avdekket og skyver til den med spydspissen. En hoggorm kommer ut av hodeskallen og biter ham i ankelen.

Odd forstår hva som har skjedd: det var Faxes hodeskalle. Han dikter noen vers om det han så, og går i døden med spådommen oppfylt. Sagaen konkluderer med at man ikke kan unnslippe skjebnen, og at selve forsøket på å flykte kan lede til den.

Historien sirkulerte i andre kilder, og Hervarar saga nevner også Odd. Forskere ser i Örvar-Odds saga et sent verk, som blander folkloristiske motiver og reiseskildringer fra virkelige og tenkte steder.

Sagaen regnes som en fornaldarsaga, «saga fra oldtiden», en gruppe islandske tekster som blander sagnhelter, monstre og reiser til fjerne land. I motsetning til islendingesagaene, som utspiller seg på Island og har en mer realistisk tone, utspiller disse verkene seg mest i Skandinavia og på innbilte steder, og forfatterne ville mindre registrere fakta enn underholde og ta vare på gamle historier.

For å legge sammen Odds år, ved å slå sammen like tall til du når riktig sum, spill Odds år.

Kilder.

• Ukjent forfatter, *Örvar-Odds saga* (islandsk sagnsaga, 1200- og 1300-tallet)
• Hermann Pálsson og Paul Edwards (overs.), *Arrow-Odd: A Medieval Novel* (New York University Press, 1970)
• Rudolf Simek og Hermann Pálsson, *Lexikon der altnordischen Literatur* (Kröner, 1987)