Odin er guden som søker kunnskap, og Vaftrudnismål, et av diktene i Eldre Edda, viser ham i en kamp som kunne koste livet. Det er ingen kamp med våpen: duellen er av spørsmål, og den som svikter, mister hodet.

Innsatsen

Diktet åpner med at Odin snakker med kona si, Frigg. Han vil besøke jotunen Vaftrudne, kjent for å vite alt om verdenene og tidene. Frigg prøver å snakke ham fra det, fordi hun mener ingen jotun kan måle seg med Vaftrudne i makt. Odin drar likevel. Når han kommer til jotunens hall, presenterer han seg som Gagnråd, «han som vinner råd». De to blir enige om innsatsen: den som ikke kan svare, mister hodet.

Jotunen begynner. Han spør om navnet på hesten som drar dagen over jorda, og Odin svarer Skinfakse. Han spør om navnet på nattens hest, og svaret er Rimfakse. Han spør om elva som skiller gudene fra jotnene, og Odin sier at den heter Ifing. Han spør om sletta der gudene og Surt skal møtes: Vigrid. Gjesten svarer riktig på alt, og jotunen ber ham sette seg.

Odins tur

Nå spør Odin, og spørsmålene gjelder opphav. Hvor kom jorda fra? Fra Ymers kjøtt, sier jotunen. Hvor kom sola og månen fra? Begge er barn av Mundilfare. Hva blir igjen etter verdens ende, ragnarok? To mennesker, Liv og Livtrasir, som skjuler seg i Hoddmimes skog, og sola får en datter like skjønn som seg selv. Jotunen svarer på alt med tyngde, og visdommen hans virker fullstendig.

Det siste spørsmålet

Så stiller Odin spørsmålet som bare han kan svare på: hva sa Odin i øret på sønnen sin, Balder, da de la ham på bålet? Vaftrudne tier et øyeblikk. Så sier han at ingen vet hva Odin hvisket i gamle dager, og at han selv har spilt bort skjebnen sin med tungen. Han innrømmer at gjesten er Odin og at kampen var tapt fra første stund.

Diktet slutter der. Det sier ikke hva som ble av innsatsen, og mange forskere antar at jotunen mistet hodet. Odins svar om Balder ble aldri nedtegnet, og det er det som får spørsmålet til å virke: bare den som stilte det, kunne gi svaret.

Diktet hjelper oss også å forstå hvordan nordboerne ordnet kunnskap. Spørsmålene om navn på hester, elver og sletter, og om verdens opphav, fungerer som en liste over ting en god skald skulle beherske. Snorre siterer strofer fra Vaftrudnismål flere steder i Gylfaginning, noe som viser at diktet på 1200-tallet alt ble behandlet som en kilde til mytologisk kunnskap.

For å møte en motstander som kan alle knepene og vise hvem som teller steinene best, spill Steinduellen.

Kilder.

• Ukjent forfatter, *Eldre Edda* (*Vaftrudnismål*, håndskriftet Codex Regius, omkring 1270)
• Snorre Sturlason, *Yngre Edda* (*Gylfaginning*, som siterer strofer fra diktet, omkring 1220)
• Carolyne Larrington (overs.), *The Poetic Edda* (Oxford World's Classics, 1996)