2026  ·  MMXXVI Skandinaviske historier og eventyr NorskPortuguêsEnglish Abonner

Boreal Saga Play

by The Boreal Times · Duna Press-utgaver
Vikingtid · Dokumentert historie

Gosforth-korset: et kristent monument i England med scener fra norrøne myter

Gosforth-korset i Cumbria er omkring fire meter høyt og blander kristne bilder med scener som mange forskere knytter til norrøne myter. Se hva steinen viser og hva som fortsatt diskuteres.

2 min lesing
Illustrasjon av et høyt rødt steinkors på en engelsk landsbykirkegård, dekket av flettverk og utskårne skikkelser, med en steinkirke i bakgrunnen, grønne åser og en overskyet himmel, og en mannsskikkelse på steinen som tråkker på munnen til en ulv
Illustrasjon generert av kunstig intelligens

På kirkegården ved St Mary’s church i landsbyen Gosforth i Cumbria, i Nordvest-England, står et steinkors på omkring fire meter. Det er hugget i rød sandstein, og de fleste forskere daterer det til første halvdel av 900-tallet, da området hadde en befolkning av skandinavisk opprinnelse. Korset er et av de mest omtalte monumentene i vikingtidens skulptur i England.

Ett kors, flere verdener

Formen på stykket er kristen, og en av sidene bærer en scene mange identifiserer som korsfestelsen. Men andre sider viser scener som forskere har knyttet til norrøne myter. Blant de mest omdiskuterte er den av en mann med munnen til en ulv under føttene, som kan minne om Vidars kamp mot ulven Fenrisulven i ragnarok, og den av en bundet skikkelse, som noen knytter til Loke.

Disse lesningene kommer fra sammenligninger med tekster som Yngre Edda. Det er verdt å huske at disse tekstene ble skrevet århundrer senere, på Island, og at korset kommer fra en annen region. Derfor behandler mange fagfolk identifikasjonene med forsiktighet, og noen foreslår fortsatt kristne lesninger av de samme bildene.

Flettverket

En god del av overflaten er dekket av flettverk, knuter av linjer som krysser og bøyer seg uten synlig ende. Denne typen ornament er vanlig i kunsten i Nord-Europa, både på de britiske øyene og i Skandinavia. Stykket kombinerer det lokale repertoaret med former som norrøne bosettere brakte med seg, og det viser en blandet kultur, ikke en enkel erstatning av den ene med den andre.

Andre steiner i den samme kirka styrker denne tanken. Blant dem er blokker kjent som hogbacks, lange heller formet som et tak, og et fragment, kalt Fiskesteinen, som noen forskere knytter til Tors fiske, mens andre ser en annen episode i det.

Hvorfor det betyr noe

Verdien av korset ligger i at det viser et øyeblikk av kontakt. Skandinavene som slo seg ned i området, levde side om side med kristne, og noen av dem, eller etterkommerne deres, bestilte monumenter som blander de to tradisjonene. Steinen beviser ingen bestemt tro, men den viser at den som bestilte den, kjente begge verdener.

Korset hjelper oss også å forstå hvordan kunsten sirkulerte. Stilen på skikkelsene og flettverket har paralleller i skulpturer fra andre deler av Nord-England og fra området rundt Irskesjøen, og fagfolk snakker om en regional skole av billedhuggere. Vi vet ikke hvem disse håndverkerne var eller hvem som betalte dem, men kvaliteten på arbeidet peker på erfarne verksteder.

Et annet poeng er valget av rød sandstein, en lokal stein som lar seg hugge i detalj. Høyden på korset krevde omhyggelig transport, tilpasning og oppsetting, noe som tyder på at monumentet var tenkt å sees på avstand, på et samlingssted for fellesskapet. I dag står det fortsatt på den samme kirkegården der det sannsynligvis ble reist, og det besøkes av dem som studerer forholdet mellom kristne og skandinaver i England.

For å fullføre flettverket ved å dreie hver brikke til tråden knytter kilden til enden, som en knute hugget i stein, spill Korsets flettverk.


Kilder.

  • Richard N. Bailey, *Viking Age Sculpture in Northern England* (Collins, 1980)
  • Richard N. Bailey og Rosemary Cramp, *Corpus of Anglo-Saxon Stone Sculpture, vol. II: Cumberland, Westmorland and Lancashire North-of-the-Sands* (Oxford University Press, 1988)
  • Rudolf Simek, *Dictionary of Northern Mythology* (D. S. Brewer, 1993, oppslag om norrøn figurkunst i utlandet)