2026  ·  MMXXVI Skandinaviske historier og eventyr NorskPortuguêsEnglish Abonner

Boreal Saga Play

by The Boreal Times · Duna Press-utgaver
Sagaer og konger · Saga eller middelalderkilde

Jomsvikingene: festningen med strenge regler og slaget ved Hjørungavåg

*Jómsvíkinga saga* forteller om en festning for leiesoldater med harde lover og om et sjøslag mot Håkon jarl i 986. Se hva sagaen sier og hva historikerne tviler på.

2 min lesing
Illustrasjon av en stor tømmerfestning ved Østersjøens kyst, med tømmerstokkmurer og krigsskip med høye stavner fortøyd i en havn, krigere med hjelm samlet på en gårdsplass og, i bakgrunnen, en himmel med lave, truende skyer
Illustrasjon generert av kunstig intelligens

Få krigergrupper i den norrøne verden har gått så sterkt inn i fantasien som jomsvikingene. Ifølge Jómsvíkinga saga dannet de et brorskap av leiesoldater som eide en festning sør i Østersjøen, med svært harde regler. Sagaen ble skrevet på Island omkring 1200-tallet og blander gamle minner med mye litterært tillegg.

Festningen og reglene

Sagaen plasserer festningen, som het Jomsborg, på slavernes kyst, i et område mange forskere knytter til øya Wolin ved Oders munning. Den nøyaktige plasseringen er omdiskutert, og utgravingene har til nå ikke funnet noen bygning som svarer helt til sagaens beskrivelse. Det hindrer ikke at navnet brukes i historiske verk.

Ifølge teksten kunne bare menn i en viss alder, omkring atten til femti år, bli med, og hver av dem måtte vise mot. Ingen skulle vise frykt eller flykte for en motstander av lik styrke. Byttet ble delt mellom alle, og kvinner fikk ikke bli i festningen. Sagaen nevner høvdingen Palnatoke som en framtredende skikkelse, og senere Sigvalde, som leder gruppa i siste del.

Gildet og løftet

En av de mest kjente episodene er gildet til minne om den danske kongen Harald Blåtann. Ifølge sagaen avla sønnen hans, Svend Tveskjegg, et høytidelig løfte foran alle, og jomsvikingene avla løfter av samme slag, blant dem et om å angripe Håkon jarl i Norge. Historikerne ser i denne episoden en pyntet fortelling, men innenfor sagaen forklarer den hvorfor ferden ble gjort.

Slaget ved Hjørungavåg

Sammenstøtet fant sted i bukta Hjørungavåg på Norges vestkyst og dateres vanligvis til 986. Sagaen sier at jomsvikingskipene var flere, og at Håkon jarl, i en vanskelig stilling, ba til en guddom og ofret noe av stor verdi. Så skal et uvær ha falt over fienden. Samme beretning sier at Sigvalde flyktet med en del av flåten, og at noen jomsvikinger ble tatt til fange og henrettet.

Historikerne er skeptiske til de overnaturlige detaljene, men godtar at slaget sannsynligvis fant sted. Skaldekvad av diktere knyttet til jarlen nevner det, og disse tekstene står nærmere hendelsene enn sagaen. Festningen er på sin side fortsatt usikker: den kan ha vært virkelig, den kan ha samlet minner om flere skandinaviske baser ved Østersjøen, og den kan delvis ha vært islendingenes oppfinnelse.

Et annet diskusjonspunkt er selve navnet. Jomsvikingene gikk inn i minnet til flere land rundt Østersjøen, og hver tradisjon forteller om dem på sin måte. Noen historikere mener at gruppa speiler minner om krigere som tjente danske konger, og at sagaen, skrevet mye senere, samlet disse trekkene i ett brorskap med klart definerte regler. Tanken om en så streng kodeks, med nedre og øvre aldersgrense, minner mer om en litterær regel enn om et reelt regelverk.

For å rive ned, murstein for murstein, murene i Jomsborg, spill Murene i Jomsborg.


Kilder.

  • Ukjent forfatter, *Jómsvíkinga saga* (islandsk saga, håndskrifter fra 1200- og 1300-tallet)
  • N. F. Blake (utg. og overs.), *The Saga of the Jomsvikings* (Thomas Nelson, 1962)
  • Adam av Bremen, *Gesta Hammaburgensis ecclesiae pontificum* (omkring 1075, avsnitt om slaverne ved Østersjøen)