Lokasenna: Ægers fest der Loke hånet gudene én etter én
I diktet *Lokasenna* i Eldre Edda kommer Loke inn i et gjestebud og håner hver gud og gudinne, til Tor kommer med hammeren. Se hva teksten sier og hva forskerne diskuterer.
Blant mytediktene i Eldre Edda er få så skarpe som Lokasenna, «Lokes krangel». Under ett enkelt gjestebud håner skøyeren blant gudene nesten alle som er til stede. Diktet er kort, men mye lest, fordi det viser de norrøne gudene mislykkes offentlig.
Gjestebudet
Teksten begynner med en kort innledning på prosa. Æger, et vesen knyttet til havet, har brygget øl til gudene, og hallen der de samles er et fredssted der ingen skal slåss. Snorre legger i Skaldskaparmål til at hallen var opplyst av skinnende gull og derfor ikke trengte ild. Ægers tjenere tar svært godt vare på gjestene, og gudene roser betjeningen.
Loke, som ikke var invitert, dreper en av tjenerne, som het Fimafeng. Gudene driver ham ut, men han kommer tilbake og ber om en plass ved bordet. Odin minner om at de to sverget blodsbrorskap i gammel tid, og derfor skal Loke få mat og drikke. Derfra begynner senna, det norrøne ordet for en kappestrid i hånsord på vers.
Hånen
Loke anklager gudene én etter én. Han snakker om feighet, svik og hemmeligheter de andre helst ville skjule. Bragi, diktekunstens gud, kalles redd, Frøya anklages for å ha mange elskere, og Odin minnes på at han drev med magi som ble ansett som uverdig for en mann. Noen guder svarer, andre prøver å roe stemningen, og de som forsvarer andre, blir ofte angrepet selv.
Diktet sier ikke at alt dette er sant. Mange forskere peker på at Loke overdriver, og at beskyldningene er en del av sjangeren. En hånekamp var i den norrøne tradisjonen også en konkurranse i ordkunst, og ikke bare en krangel.
Tor kommer
Scenen tar slutt først når Tor kommer tilbake fra reisene sine mot jotner. Han truer Loke med hammeren Mjølner, og Loke trekker seg til slutt tilbake. Før han går, legger han en forbannelse over hallen og over Æger og ønsker at flammene skal sluke den.
I avslutningen på prosa sier diktet at Loke gjemte seg i en elv i skikkelse av en laks, og at gudene fanget ham med et garn. Så bandt de ham, og straffen hans er et av temaene som knyttes til ragnarok. Forskerne diskuterer når diktet ble til: noen ser i det en gammel tekst, andre leser det som et seint verk fra 1200-tallet som ser ironisk på den gamle religionen.
Det er verdt å merke seg at Lokasenna er bevart i Codex Regius, den islandske håndskriften som samler diktene i Eldre Edda, og at diktet har lite handling. Nesten alt er tale, og virkningen kommer fra rytmen i svarene. Noen lesere mener at dikteren moret seg med å få gudene til å virke altfor menneskelige, og verket er fortsatt et av de beste eksemplene på middelalderens norrøne humor.
For å kjempe mot Loke i et spill der hvert trekk er et beger servert i Ægers hall, spill Ægers begre.
Kilder.
- Ukjent forfatter, *Eldre Edda* (*Lokasenna*, Codex Regius, islandsk håndskrift fra omkring 1270)
- Snorre Sturlason, *Yngre Edda* (*Skaldskaparmål*, avsnittet om Ægers gjestebud, omkring 1220)
- Carolyne Larrington (overs.), *The Poetic Edda* (Oxford University Press, 1996)