Sif: gudinnen med gullhåret, Tors kone, som nesten ikke dukker opp i myter
Sif, Tors kone, huskes for det gylne håret som Loke klippet av og dvergene lagde på nytt. Se det lille kildene sier om henne og hva forskerne prøver å lese ut av det.
Sif er en av gudinnene som er best kjent ved navn og minst kjent for gjerninger. Hun er Tors kone, og det mest kjente trekket hennes er det gylne håret. Nesten alt kildene sier om henne, får plass på noen få linjer, og det gjør emnet interessant for dem som liker å se hvordan forskere håndterer få opplysninger.
Hva kildene sier
Hovedepisoden står i Skaldskaparmål av Snorre Sturlason. Loke klipper, av ondskap eller skøyeri, av alt håret til Sif. Tor griper ham og truer med å knekke hvert eneste bein. For å slippe unna sverger Loke at han skal få dvergene, dyktige smeder, til å lage hår av gull som vokser som ekte hår. Han oppsøker sønnene til Ivalde, som gjør jobben og i tillegg lager skipet Skidbladne og Odins spyd, Gungne. Fortellingen fortsetter med flere skatter og et veddemål, men hovedtemaet i episoden er reparasjonen av håret.
Utenom Snorre dukker Sif opp få steder. I Lokasenna byr hun Loke et beger, og han svarer med en hån og sier at han har ligget med henne. I Harbardsljod håner Harbard, som mange tolker som Odin, Tor ved å si at Sif har en elsker hjemme. I begge tilfeller kommer ordene fra en provokatør, ikke fra en pålitelig forteller.
Slekt og navn
Snorre sier at Tor og Sif fikk en datter, Trud, og at Sif allerede hadde en sønn, Ull, fra et tidligere ekteskap. Ull beskrives som en framragende bueskytter og skiløper, og teksten kaller ham Tors stesønn. Fatren til Ull er ikke nevnt i kildene som er bevart.
Navnet Sif betyr noe slikt som «slektskap ved giftermål» eller «slektning ved allianse» på gammelnorsk. Noen forskere mener at navnet antyder en kobling til bånd mellom familier, men det er bare én mulig lesning.
Hva forskerne foreslår
En mye sitert forklaring er at det gylne håret minner om en åker med moden hvete. Ifølge denne hypotesen skulle Sif være en skikkelse knyttet til innhøstingen, og avklippingen av håret skulle stå for en innhøsting eller et tap av avlingen. Andre peker på at myten bare finnes hos Snorre, som skrev på 1200-tallet, og at det ikke finnes bevis for at denne landbruksbetydningen var kjent før den tid.
Hypotesen er fristende, men den er en hypotese. Det er verdt å huske at kildene ikke kaller Sif en høstgudinne, og at sammenligningen med hvete kommer fra moderne lesninger. Det som kan sies med sikkerhet, er lite: Sif var Tors kone, hadde bemerkelsesverdig hår og dukket opp i fortellinger islendinger fortalte århundrer etter vikingtiden.
Det er også nyttig å huske at kildene som er bevart, er få og stammer fra 1200-tallet. Mye kan ha gått tapt før den tid, og det kan ha fantes fortellinger om Sif som aldri ble skrevet ned. Derfor unngår forskerne sterke påstander og snakker heller om det teksten sier, og ikke om det teksten kunne ha sagt.
For å gjenskape, brikke for brikke, det gylne håret til Sif, spill Sifs hår.
Kilder.
- Snorre Sturlason, *Yngre Edda* (*Skaldskaparmål* og *Gylfaginning*, avsnitt om Sif og barna hennes, omkring 1220)
- Ukjent forfatter, *Eldre Edda* (*Lokasenna* og *Harbardsljod*, håndskrifter fra 1200-tallet)
- Rudolf Simek, *Dictionary of Northern Mythology* (D. S. Brewer, 1993, oppslaget «Sif»)