2026  ·  MMXXVI Skandinaviske historier og eventyr NorskPortuguêsEnglish Abonner

Boreal Saga Play

by The Boreal Times · Duna Press-utgaver
Sagaer og konger · Saga eller middelalderkilde

Ynglingesaga: kongen som druknet i et mjødkar og kongene i Uppsala

Snorre Sturlasons *Ynglingesaga* åpner *Heimskringla* med de første svenske kongene, blant dem Fjølner, som druknet i mjød. Se hva teksten forteller og hva arkeologien legger til.

2 min lesing
Illustrasjon av en stor tømmerhall om natten, med et enormt trekar fylt med gyllen væske midt i rommet, trestiger over og skikkelser av gjester i fakkelskinn og, i bakgrunnen, tre store jordhauger under en stjernehimmel
Illustrasjon generert av kunstig intelligens

Heimskringla, den store samlingen av kongesagaer som Snorre Sturlason skrev omkring 1230, begynner med Ynglingesaga. Den handler om en kongeætt knyttet til Uppsala i Sverige og blander myter, sagn og navn som kan ha vært virkelige. Blant de mest kommenterte fortellingene er dødsfallet til en konge på et lite heroisk sted.

En ætt etter en gud

Snorre framstiller ynglingene, dynastiet, som etterkommere av Yngve-Frøy, som han beskriver som konge og senere gud. Før ham skal Odin ha kommet fra øst med følgesvennene sine og slått seg ned i nordlige land. Denne framstillingen, der de norrøne gudene opptrer som mektige menn, er en måte å forklare den gamle religionen på i en verden som allerede var kristen.

Snorre bygger på et dikt, Ynglingetal, som tilskrives Tjodolv, en norsk skald fra slutten av 800-tallet. Diktet nevner dødsfallet til hver konge, og Snorre legger til fortellinger på prosa. Derfor er Ynglingesaga en blanding av poetisk minne og senere ordning.

Mjødkaret

Fjølner, sønn av Yngve-Frøy, regjerte i en tid med overflod og fred. Ifølge Snorre besøkte han kong Frode i Danmark, i området som nå heter Lejre. Om natten, etter å ha drukket mye, gikk Fjølner for å finne et sted å lette seg og falt i mørket ned i et enormt mjødkar, der han druknet. Ynglingetal snakker også om et dødsfall knyttet til mjød.

Scenen er merkelig og nesten komisk, og noen forskere leser den som en dødsmåte som passer for en hellig konge, knyttet til en væske med rituell verdi. Andre ser den som en folkelig anekdote. Kildene gjør det ikke mulig å avgjøre.

Ofringer og hauger

Sagaen forteller også, i en dyster tone, at svenskene i en hungersnødstid ofret stadig mer og til slutt ofret selve kongen, Domalde. Historikerne mener at denne passasjen er vanskelig å bekrefte, og mange ser den som en tradisjon som speiler tanken om at kongen sto til ansvar for avlingen.

I Gamle Uppsala, nær dagens Uppsala, finnes det tre store gravhauger, og utgravinger har vist at de rommer brente rester av rike mennesker fra omkring 400- og 500-tallet. Noen forskere har knyttet dem til kongene i diktet, men sammenhengen er bare en hypotese. Det er verdt å huske at Snorre skrev århundrer senere.

Ynglingesaga viser også hvordan Snorre arbeidet. Han valgte hva han ville fortelle, ordnet navnene i en rekkefølge og la til forklaringer slik at den kristne leseren kunne forstå de gamle skikkene. Derfor bruker historikerne teksten med forsiktighet, som et vitnesbyrd om hvordan islendinger på 1200-tallet forestilte seg fortiden, og ikke som en pålitelig liste over virkelige svenske konger.

For å få orden på karene i Frodes hall ved å tømme mjøden fra en tønne til en annen til hver bare rommer én farge, spill Fróðes tønner.


Kilder.

  • Snorre Sturlason, *Heimskringla* (*Ynglingesaga*, omkring 1230)
  • Tjodolv av Kvinesdal, *Ynglingetal* (skaldedikt fra slutten av 800-tallet, sitert av Snorre)
  • Peter Sawyer, *Kings and Vikings: Scandinavia and Europe AD 700–1100* (Methuen, 1982)