2026  ·  MMXXVI Skandinaviske historier og eventyr NorskPortuguêsEnglish Abonner

Boreal Saga Play

by The Boreal Times · Duna Press-utgaver
Vikingtid · Dokumentert historie

Borg i Lofoten: det 83 meter lange langhuset til en høvding i det ytterste nord

På Vestvågøy i Lofoten har arkeologer gravd ut et langhus på omkring 83 meter. Se hva det forteller om høvdingene i Nord-Norge.

1 min lesing
Illustrasjon av et enormt langhus av torv og tre, med et langt, lavt tak, på en grønn slette foran mørke fjell og havet, med røyk som stiger fra taket, folk i ullklær ved inngangen og en båt trukket opp på stranda i bakgrunnen
Illustrasjon generert av kunstig intelligens

På Vestvågøy i Lofoten, langt nord for polarsirkelen, har arkeologer gravd ut gården til en høvding. Stedet heter Borg, og langhuset som ble funnet der, var omkring 83 meter langt, et av de største kjente i Skandinavia. Funnet viser at selv i avsidesliggende områder fantes det mektige menn som kunne organisere byggingen av store haller.

Utgravingen

Stedet ble identifisert tidlig på 1980-tallet, og utgravingene foregikk mellom 1983 og 1989, med et lag fra Tromsø Museum under ledelse av Gerd Stamsø Munch. Forskerne fant restene av en konstruksjon av tre og torv som var utvidet i flere faser. Den største hører til vikingtida, og bosetningen på stedet begynte tidligere.

Én del av huset ble brukt til å bo og ta imot gjester i, og en annen ble trolig brukt til å lagre varer eller huse dyr. Arkeologene diskuterer den nøyaktige bruken av hvert område, for restene av tre og jord gjør det bare mulig å rekonstruere en plan, og ikke vanene til dem som bodde der. Dateringene diskuteres også, og derfor varierer tidsrommene bøkene gir for hver fase, noe fra verk til verk.

Hva funnene forteller

Blant gjenstandene som ble funnet, er små figurer av gullfolie, gullgubbene, som dukker opp på flere steder i Skandinavia og kanskje hadde rituell bruk. Det dukket også opp fragmenter av glass og keramikk importert fra kontinentet og de britiske øyer, noe som viser at høvdingen på Borg var knyttet til langdistansenettverk for handel.

Dette bildet passer med det som er kjent fra beretningen til Ottar, en høvding fra Nord-Norge som på slutten av 800-tallet besøkte kong Alfred av England. Han beskrev en region der folk levde av jakt, husdyrhold og handel med pelsverk, fjær og hvalrosstenner. Man kan ikke si at Ottar hadde noe med Borg å gjøre, men teksten hjelper en å forestille seg verdenen huset eksisterte i.

Et gjenreist hus

Nær stedet åpnet Lofotr Vikingmuseum dørene i 1995, med en rekonstruksjon av langhuset i full størrelse. Den ble reist etter de utgravde planene, og besøkende kan gå inn i den, se bålet i midten og lære om tidas håndverk. Rekonstruksjonen er en hypotese, og arkeologene selv påpeker at detaljer som takhøyden og den indre inndelingen ble avgjort på grunnlag av sammenligninger og ikke direkte bevis.

Det Borg viser, kort sagt, er at det ytterste nord ikke lå i utkanten av vikingverdenen, og at en hall på åtti meter ga eieren en makt som var synlig på mils avstand.

For å dele ut, rom for rom, kornet fra høvdingens innhøsting mellom lagrene i den store hallen, spill Høvdingens korn.


Kilder.

  • Gerd Stamsø Munch, Olav Sverre Johansen og Else Roesdahl (red.), *Borg in Lofoten* (Tapir Academic Press, 2003)
  • Lofotr Vikingmuseum, dokumentasjon om utgravingene og rekonstruksjonen av langhuset
  • Else Roesdahl, *The Vikings* (Penguin, 1991, revidert utgave 1998)