Grímnismál: Odin mellom to bål, mens han forteller om verden
I diktet forkler Odin seg, blir torturert av en konge og beskriver, sittende mellom flammene, verdenene og mange av sine navn. Se hva *Eldre Edda* forteller.
Grímnismál er et av de rikeste diktene i Eldre Edda for den som vil vite hvordan nordmennene forestilte seg kosmos. Det handler om gudenes boliger, om elver, om dyr som lever i det store treet og om salen til de falne krigerne. Men alt dette blir sagt av en som i begynnelsen er fange og brenner mellom to bål. Prosarammen er en viktig del av fortellingen.
Prosarammen
Ifølge prosateksten som åpner diktet, hadde en konge som het Hrauðungr, to sønner, Agnarr og Geirröðr. En gang dro de ut for å fiske, båten ble ført av vinden til en øy, og et gammelt bondepar tok imot dem for vinteren. Paret var Odin og kona hans, Frigg, i forkledning. Odin oppfostret Geirröðr, og Frigg oppfostret Agnarr. Om våren fikk de to en båt for å dra hjem.
Da båten kom inn til kysten av riket, hoppet Geirröðr, som sto i baugen, i land, skjøv båten ut på havet igjen med broren i, og ba ham fare dit de onde åndene ville. Båten drev til havs, og Geirröðr gikk alene opp til gården. Faren var død, og han ble til slutt konge. Etter noen år satte Odin og Frigg seg i Hliðskjálf, setet der man kan se over alle verdener, og slo vedd om hvem som hadde oppfostret sin fosterson best.
Forkledningen og torturen
Odin sa at Geirröðr var en velstående konge, men Frigg anklaget ham for å være gjerrig og for å mishandle gjester. For å bevise det hun sa, sendte hun beskjed til kongen om at en trollmann ville komme til hoffet, og at han kunne gjenkjennes ved at hundene ikke angrep ham. Kongen, lettroende, lot den første fremmede som hundene ikke angrep, gripe. Det var Odin, i en blå kappe, som sa at han het Grímnir, «den maskerte».
Grímnir svarte ikke på spørsmålene og ble satt mellom to bål, der han satt i åtte netter. Kongens sønn, ti år gammel, som også het Agnarr, fikk medlidenhet og brakte ham et horn fullt av drikke. Da begynte fangen å tale.
Hva han sier
I de neste strofene beskriver Grímnir tolv gudeboliger, Valhall med dørene og sperrene laget av spyd, treet Yggdrasil med dyrene sine og elver som renner i verdenene. Han nevner hjorter, en geit som gir mjød, og en galt som mater krigerne hver dag. Disse detaljene er en av hovedkildene til kunnskap om den norrøne mytiske geografien.
Til slutt avslører han at han er Odin og sier en lang liste med navn han bruker. Kongen reiser seg for å befri ham, men sverdet glipper ut av hånden hans, og han faller på det og dør. Sønnen, Agnarr, blir konge.
Hvordan lese diktet
Diktet er et godt eksempel på stilen der kunnskap ble gitt videre i lister, som hjalp hukommelsen. Mange forskere regner det som en gammel tekst, men det er ikke enighet om dateringen. Prosarammen kan være yngre enn versene, og det er mulig at den ble skrevet for å gi en sammenheng til det som før bare var løse strofer.
Uansett viser diktet en idé som finnes i andre tekster: Odin liker å forkle seg og å lære blant menneskene, og visdommen hans er noen ganger vunnet gjennom lidelse.
For å styre en gnist gjennom salen og samle Odins navn, ett for ett, uten å støte mot flammene eller mot seg selv, spill Odins navn.
Kilder.
- *Eldre Edda*, *Grímnismál* (Codex Regius, ca. 1270)
- Carolyne Larrington (overs.), *The Poetic Edda* (Oxford World's Classics, 1996)
- Rudolf Simek, *Dictionary of Northern Mythology* (D. S. Brewer, 1993), oppslagene «Grímnismál» og «Óðinn»