Largs, 1263: kong Håkon og den siste store norrøne ekspedisjonen til Skottland
I 1263 seilte kongen av Norge med en stor flåte til Skottland for å forsvare herredømmet over øyene. En storm og en kamp ved Largs avsluttet felttoget.
I 1263 kom en norsk flåte av sjelden størrelse til skotske farvann. I spissen sto kong Håkon IV, allerede gammel, og målet var å forsvare det den norske kronen så på som sitt eget: øyene i vest, Hebridene, og øya Man. Ekspedisjonen varte noen få måneder, endte uten en stor seier og markerte slutten på norrønt herredømme i dette området.
En konflikt om øyene
Siden vikingtiden hadde øyene vest for Skottland stått under kontroll av høvdinger knyttet til Norge. På 1200-tallet ønsket imidlertid den skotske kongen Alexander III å utvide sin myndighet vestover. Han forsøkte å kjøpe øyene, uten hell, og begynte å legge press på de lokale høvdingene. I 1262 var det angrep på øya Skye, og Håkon bestemte seg for å handle.
Hovedkilden er Hákonar saga Hákonarsonar, skrevet av Sturla Þórðarson kort tid etter hendelsene, etter ønske fra kongens sønn. Som en tekst nær hendelsene er den svært verdifull, men den har også interesse av å framstille kongen i et godt lys.
Flåten og forhandlingene
Ifølge sagaen dro Håkon fra Norge i juli 1263 med en stor flåte, som noen forskere anslår til over hundre skip, og samlet støtte på Orknøy og Hebridene. I august lå skipene ved vestkysten av Skottland, og kongen begynte forhandlinger med Alexander, som trakk dem ut, noe som tilsynelatende var meningen. Høsten nærmet seg, og en flåte langt hjemmefra var avhengig av været.
Da samtalene brøt sammen, sendte Håkon en del av skipene inn i Firth of Clyde. Den 30. september rammet en kraftig storm området. Noen skip ble dratt mot land, nær Largs, og andre ble skadet.
Kampen ved Largs
Det som skjedde etterpå, skildrer sagaen med noen detaljer. De norrøne gikk i land for å beskytte skipene som lå på grunn, og skotske tropper kom til. Det ble kamper den 2. oktober, der begge sider led tap. Sagaen framstiller resultatet som gunstig for nordmennene, som klarte å berge skipene. Senere skotske kilder snakker om en stor seier. Moderne historikere mener at det var en lokal kamp, uten stor militær vekt, men med politiske følger.
Håkon trakk seg tilbake. Han overvintret på Orknøy, der han ble syk og døde i desember 1263, i Kirkwall. Etter hans død overtok sønnen Magnus VI tronen og valgte forhandling.
Freden i Perth
I 1266, ved traktaten i Perth, avstod Norge Hebridene og øya Man til Skottland, mot en første betaling på fire tusen mark og en årlig inntekt. Orknøy og Shetland ble norske, og gikk over til Skottland først mer enn to hundre år senere, på 1400-tallet.
Largs avgjorde derfor ikke saken med våpen. Det som avgjorde den, var utmattelsen til en ekspedisjon som mistet initiativet, kongens død og en ny herskers vilje til å unngå en ny krig. For skottene ble episoden stående som minnet om en trussel som ble drevet bort. For nordmennene var det slutten på en epoke.
For å slå tilbake, fra stranda, bølgene av angripere som kommer ned mot de strandede skipene, før de når rekken av båter, spill Stranden ved Largs.
Kilder.
- Sturla Þórðarson, *Hákonar saga Hákonarsonar* (ca. 1265), overs. G. W. Dasent, *Icelandic Sagas*, bd. IV (Rolls Series, 1894)
- Barbara E. Crawford, *Scandinavian Scotland* (Leicester University Press, 1987)
- A. A. M. Duncan, *Scotland: The Making of the Kingdom* (Oliver & Boyd, 1975)