2026  ·  MMXXVI Skandinaviske historier og eventyr NorskPortuguêsEnglish Abonner

Boreal Saga Play

by The Boreal Times · Duna Press-utgaver
Vikingtid · Dokumentert historie

Repton, 873: vinterleiren til Den store hær

I 873 tilbrakte Den store hær vinteren i Repton i England. Utgravingene fant en befestet innhegning, en fellesgrav og en kriger med Tors hammer.

2 min lesing
Illustrasjon av en befestet leir ved en bred elv om vinteren, med en D-formet grøft, en liten steinkirke som fungerer som port, telt og båter trukket opp på bredden, hjelmkledde soldater rundt bål og lett snø på gresset
Illustrasjon generert av kunstig intelligens

I Repton, en liten by i Derbyshire i England, står en gammel steinkirke ved en elv. Det var der, vinteren 873 til 874, at en skandinavisk hær slo leir, ifølge Den angelsaksiske krøniken. Utgravinger gjort på 1970- og 1980-tallet fant spor av denne leiren, og funnene er blant de mest konkrete bevisene vi har for tilstedeværelsen av den såkalte Store hær.

Hva krøniken sier

Den angelsaksiske krøniken noterer, i året 873, at hæren «tok vinterkvarter» i Repton og at den drev kong Burgred av Mercia ut av landet, og han flyktet utenlands. Inntrengerne satte en mann ved navn Ceolwulf på tronen, som ifølge teksten sverget å overgi riket når han ble bedt om det. Året etter delte hæren seg: en del dro nordover, og den andre sørover, med høvdingene Guthrum og andre. Denne delingen ga opphav til de skandinaviske bosetningene i England.

Krønikens tekst er kort, men sier det vesentlige. Den ble skrevet av engelske forfattere, så synspunktet er de beseiredes, og derfor er utgravingene viktige.

Den D-formede innhegningen

Mellom 1974 og 1988 gravde Martin Biddle og Birthe Kjølbye-Biddle ut området rundt kirka St. Wystan. De fant en grøft og en jordvoll i form av en D, på omtrent tre og en halv hektar, som brukte elva Trent som rett side. Kirka, som alt fantes, ble tatt inn i forsvaret som en slags portal. Båtene kunne trekkes opp på bredden, innenfor innhegningens vern.

Denne typen befestning, laget raskt, passer med det kildene sier om hæren: en stor, mobil gruppe som kunne lage en sikker leir uansett hvor den overvintret.

Fellesgraven og krigeren

Nær kirka fant arkeologene en gammel bygning, som hadde vært en krypt, og inni den en enorm mengde bein. Det var restene av omtrent to hundre og femti mennesker, de fleste unge menn, samlet i en fellesgrav. Dateringene tyder på at avsetningen hører til leirens tid, men om de døde alle var skandinaver, er et åpent spørsmål. Noen isotopstudier peker på ulik opprinnelse.

Ved siden av lå en enkeltgrav til en sterk mann, over en meter og åtti, som var blitt såret av hogg, ett av dem nær lårbeinet. Han var gravlagt med et sverd, en kniv, en anheng formet som en hammer, som knyttes til Tor, og en villsvintann. Utgraverne konkluderte med at det var en norrøn kriger med høy status, men også det er tolkning.

Hva Repton viser

Stedet viser at Den store hær var en organisasjon som var i stand til å bygge forsvarsverk, kontrollere et område og sette inn en konge etter eget valg. Det viser også arkeologiens grenser: de døde sier ikke hvem de var, og hver hypotese må behandles med forsiktighet.

For å plassere, på et rutenett på fire ganger fire, hver type tropp nøyaktig én gang i hver rad og kolonne i leiren, spill Reptons rutenett.


Kilder.

  • Martin Biddle og Birthe Kjølbye-Biddle, «Repton and the Vikings», *Antiquity* 66 (1992)
  • *Den angelsaksiske krøniken*, årsberetningene for 873 og 874 (overs. Michael Swanton, Phoenix, 2000)
  • Julian D. Richards, *Viking Age England* (Tempus, 2000)