Ridgeway Hill: massegraven i Dorset og hva tennene forteller
I 2009 avdekket veiarbeid i Dorset restene av 51 unge menn, drept omkring år 1000. Isotopene i tennene peker mot skandinavisk opprinnelse.
I 2009, under byggingen av en omkjøringsvei nær Weymouth i grevskapet Dorset i England, fant arbeidere bein i et gammelt steinbrudd. Arkeologteamet som ble tilkalt, oppdaget en grop med restene av femtien menn, gravlagt uten omtanke, og i ett hjørne femtien hoder skilt fra kroppene. Dateringene viste tiden mellom omtrent 970 og 1025. Funnet, kjent som Ridgeway Hill, er et av de klareste eksemplene på vold som er registrert i beina fra vikingtidens England.
Hva som ble funnet
De døde var for det meste unge menn, mellom atten og tjuefem år, og noen var litt eldre. Alle var blitt halshugd, og merkene på ryggvirvlene viser hogg med et skarpt blad, som kom forfra og fra siden. Kroppene ble kastet i en grop, og hodene ble lagt i en haug for seg. Det lå ingen klær eller personlige gjenstander der, noe som tyder på at de var tatt av på forhånd.
Beina viser få forsvarsskader, som hogg på armene, og det førte til at spesialistene tenkte at mennene ble drept da de allerede ikke kunne kjempe, kanskje med bundne hender, og ikke i en kamp. Tolkningen avhenger imidlertid av en nøye lesing, og blir fortsatt diskutert.
Hva tennene sier
Tennene bevarer, i emaljelaget, en kjemisk signatur fra området der en person tilbrakte barndommen. Analysene av strontium- og oksygenisotoper, gjort av britiske forskerteam, viste at mange av mennene kom utenfra England. Verdiene stemmer med områder i Skandinavia og rundt Østersjøen, og noen peker mot kaldere strøk i det nordlige Skandinavia. Som for andre steder bygger konklusjonene på sammenligninger med isotopkart og har en feilmargin.
Dataene viser at gruppen ikke var ensartet. Det var menn med ulik opprinnelse, samlet kanskje av en felles grunn, som en plyndringsferd eller krigstjeneste.
Hvem drepte dem
Det finnes ikke noe direkte bevis på hvem som sto bak. Den mest aksepterte hypotesen er at de døde var en gruppe inntrengere, tatt til fange og henrettet av lokale innbyggere, kanskje etter ordre fra en engelsk myndighet. Dateringen faller sammen med årene under Æthelreds styre, da skandinaviske angrep var hyppige, og volden mot de fangede kan speile frykten og sinnet i denne perioden.
Andre forskere minner om at plasseringen, på toppen av en høyde nær en gammel vei, kan ha gitt handlingen et offentlig preg, som en advarsel. Men ingen krønike nevner denne episoden, og ingen hypotese er bevist.
En lærdom av funnet
Funnets verdi ligger i at det viser den andre siden av historien. Vikingen forestilles ofte som angriperen, og her framstår han som offer. Det viser også hvordan arkeologien kombinerer bein, kjemi og dokumenter for å rekonstruere mennesker som ikke etterlot seg noe navn. Restene ble behandlet med respekt og undersøkt med moderne metoder, og er en påminnelse om at hvert tall i dette tilfellet var et menneske.
For å fylle ut, rute for rute, en tabell på seks ganger seks med to merker, uten å sette mer enn to like på rad og med like mange i hver rad, spill Ridgeways tabell.
Kilder.
- Louise Loe m.fl., *«Given to the Ground»: A Viking Age Mass Grave on Ridgeway Hill, Weymouth* (Dorset Natural History and Archaeological Society, 2014)
- Oxford Archaeology, rapport om utgravingene ved Weymouth Relief Road (2009 til 2010)
- Julian D. Richards, *Viking Age England* (Tempus, 2000)