Salme: to skip gravlagt med krigere, før vikingtiden
På den estiske øya Saaremaa lå to skip fra rundt 750 med dusinvis av menn og våpnene deres. Se hva arkeologien og isotopanalysene avslører.
I 2008 fant arbeidere som gravde en grøft for elektriske kabler i en landsby på øya Saaremaa i Estland, menneskebein og trestykker. Det var begynnelsen på en av de mest omtalte oppdagelsene i baltisk arkeologi. Under sandjorda lå to skip, gravlagt med de døde og våpnene deres, og dateringene viser at de ble lagt der omkring 750, noen tiår før det tradisjonen kaller starten på vikingtiden.
To graver på samme sted
Det første skipet, kalt Salme I, var en mindre båt, med restene av sju menn. Det andre, Salme II, ble gravd ut mellom 2010 og 2012. Det var et skip på omtrent sytten meter, og inneholdt restene av omtrent trettifire menn, lagt i lag oppå hverandre. De døde hadde sverd, spyd, skjold og andre gjenstander, og det lå dyrebein der, blant annet av hunder og en jaktfugl.
Treverket i skrogene var nesten helt borte, men jernnaglene som holdt det sammen, bevarte skipenes form i jorda. Arkeologene kunne dermed måle omrisset og rekonstruere deler av konstruksjonen.
Menn drept i kamp
Skjelettene viser mange spor etter hogg med eggvåpen. Det får forskerne til å tro at mennene døde i en kamp, og at de overlevende, eller seierherrene, gravla dem med våpnene. Men ingen vet hvem angriperne var, eller hvorfor det ble kamp. Hypotesene omfatter et angrep på en lokal bosetning eller en plyndringsferd, og ingen av dem er bevist.
Måten gravleggingen er gjort på, med krigere nøye lagt på rekke inne i et skip, tyder på et ritual utført av folk som hadde respekt for de døde. Denne blandingen av kamp og seremoni er det som gjør stedet så interessant.
Hvor de kom fra
I 2016 publiserte et team ledet av T. Douglas Price en analyse av strontium-, oksygen- og andre isotoper i tennene til de døde. Disse grunnstoffene registrerer området der en person tilbrakte barndommen. Resultatet tyder på at mange av mennene kom fra området rundt Mälaren i Mellom-Sverige. Minst én av de gravlagte hadde en annen opprinnelse. Det beviser ikke i seg selv at alle kom derfra, men det er den mest aksepterte forklaringen i dag.
Hvis skipene virkelig kom fra Sverige, tyder funnet på at væpnede ekspedisjoner allerede krysset Østersjøen før 800, og at havet var en kjent vei for disse folkene. Noen spesialister ser i dette et bevis på at vikingtiden ikke begynte fra ingenting i 793, da Lindisfarne ble angrepet.
Det som fortsatt er åpent
Det er mange ubesvarte spørsmål. Hvem var de døde? Hvilket språk snakket de? Hadde skipet seil? Restene av nagler og tre gir rom for diskusjon, og noen undersøkelser tyder på at de velbygde skrogene kunne ha båret et seil, men spørsmålet er fortsatt omdiskutert.
Det som kan sies, er at Salme utvidet bildet vi hadde av tiden før vikingtiden. Det viste store skip, godt væpnede krigere og forbindelser mellom Sverige og østkysten av Østersjøen, alt omkring 750.
For å legge tre like brikker på rad, som sverd, spyd og skjold, og tømme brettet for funn fra stedet, spill Funnene fra Salme.
Kilder.
- T. Douglas Price m.fl., «Isotopes and the origin of the Salme ship burials», *Antiquity* 90 (2016)
- Jüri Peets m.fl., «Research results of ship burials at Salme, Saaremaa», *Archaeological Fieldwork in Estonia* (Muinsuskaitseamet, 2013)
- Neil Price, *Children of Ash and Elm: A History of the Vikings* (Allen Lane, 2020)