Staraya Ladoga: handelsstedet ved Volkhov der man laget glassperler
Ladoga, som sagaene kaller Aldeigjuborg, var et av de første handelssentrene på veien østover. Se hva utgravingene og krønikene avslører.
Ved elva Volkhov i Nordvest-Russland, noen få kilometer fra den store innsjøen Ladoga, ligger i dag en liten landsby som heter Staraya Ladoga, «Gamle Ladoga». I de islandske sagaene dukker stedet opp som Aldeigjuborg. Utgravinger har vist at det der, fra midten av 700-tallet, fantes et senter for handel og håndverk, der folk av ulik opprinnelse møttes. Det er et av de viktigste stedene for å forstå opprinnelsen til Rus og rutene som knyttet Østersjøen til den islamske verden.
En svært gammel bosetning
De russiske arkeologene som har undersøkt Ladoga, fra 1930-tallet, fant bosetningslag som går tilbake til 700-tallet. En datering etter treringer, gjort på tømmer fra hus, viser 750-årene for de eldste byggene. Det gjør Ladoga til en av de eldste urbane bosetningene i området, eldre enn grunnleggelsen av andre sentre som ble viktige senere.
Blant funnene er det gjenstander av skandinavisk opprinnelse, som beinkammer, smykker og våpen, og også gjenstander av slavisk og finsk opprinnelse. Blandingen viser at bosetningen var flerkulturell fra tidlig av. Ladoga samlet også arabiske sølvmynter, dirhamer, noe som tyder på handelsforbindelser med svært fjerne områder.
Glassperlene
En av de mest kjente oppdagelsene er et verksted som laget glassperler. I Ladoga ble det funnet rester etter produksjon av fargede glassperler og av perler laget av stein. Disse tingene tjente som pynt og også som betalingsmiddel, og ble brukt i halskjeder og på klær. Sammensetningsanalyser tyder på at en del av glasset var importert, og at håndverkerne smeltet og formet det på stedet.
At det fantes et slikt verksted, viser at bosetningen ikke bare var et gjennomfartssted. Det var et sted der man produserte, og der handel og håndverk gikk hånd i hånd.
Hva de skriftlige kildene sier
Nestorkrøniken, skrevet mye senere, tidlig på 1100-tallet, sier at høvdingen Rurik slo seg ned i Ladoga da han ble kalt til å styre området, og at han senere flyttet til Novgorod. Historikerne diskuterer verdien av denne fortellingen. Noen regner den som en legende, og andre ser i den et minne om virkelige hendelser, og debatten fortsetter. De norrøne sagaene nevner Aldeigjuborg som et stopp på reisen østover, men også de ble skrevet mye senere.
Det som blir igjen
Ladoga viser en historie som det tradisjonelle bildet av vikingene gjerne glemmer. Der angrep ikke skandinavene bare, men drev også handel, arbeidet og bodde sammen med andre folk. Glassperlene, funnet i tusenvis, er en påminnelse om at vikingtiden også var en tid for handel og håndverk.
For å få fem perler av samme farge på rad, før motstanderen, på brettet i Ladogas verksted, spill Perlene i Ladoga.
Kilder.
- Jonathan Shepard og Simon Franklin, *The Emergence of Rus, 750–1200* (Longman, 1996)
- Neil Price, *Children of Ash and Elm: A History of the Vikings* (Allen Lane, 2020)
- *Nestorkrøniken* (*Russian Primary Chronicle*, overs. S. H. Cross og O. P. Sherbowitz-Wetzor, Medieval Academy of America, 1953)