Cuerdale-skatten: det største vikingsølvet som noen gang er funnet i Storbritannia
I 1840 fant arbeidere som reparerte en voll ved elva Ribble i Lancashire en blykiste med tusenvis av mynter og sølvbiter. Se hva som lå i den, og hva som fortsatt er uforklart.
- mai 1840 støtte arbeidere som reparerte den sørlige vollen ved elva Ribble i Cuerdale, nær Preston i Lancashire, i Nordvest-England, på en nedgravd blyboks. Inni lå sølv. Veldig mye sølv. Med mer enn åtte tusen seks hundre gjenstander og en vekt som kildene anslår til mellom 32 og 40 kilo, regnes funnet som den største skatten fra vikingtiden som noen gang er funnet i Storbritannia og Irland.
Hva som lå i den
Skatten inneholdt først og fremst sølvmynter, i tusentall, sammen med sølvbarrer, smykkebiter og oppkuttede gjenstander, det som kalles hacksilver, «hugget sølv». Blant myntene kommer de fleste fra vikingrikene i Øst-England, området som kalles Danelagen. Andre er fra kongeriket Wessex, fra kong Alfred og hans etterfølger. Det finnes også utenlandske mynter: karolingiske, mange trolig fra Aquitaine, bysantinske, skandinaviske, pavelige, nord-italienske og islamske. Det var også engelske og karolingiske smykker.
Blyboksen så ut til å ha vært delt opp i små poser eller pakker. En senere beretning snakker om en blykasse inni en trekiste.
Når den ble gjemt
Dateringen av nedgravingen beregnes ut fra de yngste myntene. Forskerne plasserer den mellom 903 og 910, i de første årene av 900-tallet. En populær hypotese knytter skatten til utdrivelsen av nordboerne fra Dublin i 902. Ifølge den skulle samlingen være krigskassen til en gruppe som søkte tilflukt i Nordvest-England. Men det er bare en hypotese. Hvem som gjemte den, hvorfor, og hvorfor den aldri ble hentet, er spørsmål uten svar.
Hva som skjedde etter funnet
På den tiden ga engelsk lov kronen rett til funnet skatt. Skatten ble erklært «treasure trove» og gikk til dronning Victoria i hennes egenskap av hertug av Lancaster. Hertugdømmet overlot mesteparten til British Museum, der den fortsatt er. Omtrent seksti utvalgte gjenstander gikk til Ashmolean Museum i Oxford. Noen mynter preget i Quentovic i Frankrike befinner seg i Boulogne-sur-Mer. Det er verdt å merke seg at siden arbeiderne fant den, gikk trolig en del av materialet tapt eller ble spredt før det nådde myndighetene. De nøyaktige tallene varierer derfor.
Hvorfor det betyr noe
For dem som studerer vikingenes økonomi, viser Cuerdale at sølv sirkulerte etter vekt. Mynter, smykker og barrer kunne hugges opp for å få den ønskede mengden. Skatten viser også blandingen av opphav: engelske, frankiske og islamske penger lå i samme boks, et resultat av handels- og plyndringsrutene som knyttet Nordsjøen til Østen. Men det finnes grenser: skatten er et enkeltstående funn, og man kan ikke tegne et bilde av vikingverdenen ut fra den alene.
For å sortere myntene i skatten etter opphav, slik at bare ett opphav ligger i hver bunke, spill Cuerdale-skatten.
Kilder.
- British Museum, *The Cuerdale Hoard* (samlingskatalog og katalogpost)
- James Graham-Campbell (red.), *Viking Treasure from the North West: The Cuerdale Hoard in Its Context* (National Museums & Galleries on Merseyside, 1992)
- Gareth Williams, *Viking Coins and Hoards* (British Museum Press, 2020)