Aud den djuptenkte: enken som bygde et skip i all hemmelighet og bosatte seg på Island
Ifølge *Landnámabók* og *Laxdæla saga* flyktet Aud den djuptenkte, datter av en norsk høvding og enke etter en konge av Dublin, fra De britiske øyer med familien i et skip bygd i hemmelighet. Se hva kildene sier og hva som er uavklart.
De islandske sagaene forteller gjerne om menn som grunnla slekter og kranglet om jord. Det er få kvinner blant de store nybyggerne. Aud den djuptenkte, på islandsk Auðr djúpúðga, er en av dem. Historien hennes står i Landnámabók, «Bosetningsboken», og i Laxdæla saga, «Soga om folket i Laxárdalr».
Hvem Aud var
Ifølge kildene var Aud datter av Ketil Flatnese, en norsk høvding, og av Yngvid, datter av Ketil. Hun giftet seg med Olav Hvite, som styrte Dublin som konge. Paret fikk en sønn, Torstein Røde, som erobret deler av Nord-Skottland. Men Torstein døde i kamp, og Aud, nå enke, så at familien var i fare på De britiske øyer.
Skipet i hemmelighet
Beslutningen som gjorde henne kjent, var denne: hun lot bygge en knarr, et solid lasteskip egnet til lange overfarter, i hemmelighet i en skog. Da skipet var ferdig, gikk hun om bord med familien og mange mennesker. Før avreisen til Island gikk ruten innom Orknøyene, der en av barnebarna hennes, Groa, ble gift. Overfarten, ifølge tradisjonen, gikk bra.
Landet og de frigitte
Aud kom til Breiðafjörður på Vest-Island og la under seg en bred landstripe, i området Dalasýsla, mellom elvene Dagverðará og Skraumuhlaupsá. Ifølge kildene ga hun jord til mange av dem som hadde reist med henne. Blant dem som fikk en del, var frigitte menn, som hadde vært fanger om bord, som Vífill, som fikk en dal som het Vífilsdalur. Den gesten ga henne, som nybygger, etterkommernes respekt.
Den kristne troen
Kildene sier at Aud var kristen, døpt, og hun krediteres for å ha brakt kristendommen til Island, selv før den offisielle omvendelsen i år 1000. Hun skal ha reist kors på høyden Krosshólar, der hun ba. Etterkommerne, ifølge tradisjonen, vendte tilbake til hedenskapen, og stedet ble regnet som hellig av andre grunner.
Hva kildene er
Det er viktig å huske at Landnámabók og Laxdæla saga ble skrevet århundrer etter hendelsene, mellom 1100- og 1200-tallet. De blander slektsregistre med fortellinger, og detaljene i Auds liv kan ikke bekreftes av andre vitnesbyrd. Aud nevnes også, i forbifarten, i Njáls saga, Eyrbyggja saga, Eiríks saga rauða og Grettis saga, noe som viser at hun ble husket i mange familier.
Det som blir igjen
Aud symboliserer det Island de første nybyggerne møtte, et land der noen kunne komme, velge en dal og grunnlegge en slekt. Tilnavnet hennes, «den djuptenkte», antyder at tradisjonen husket henne som en kvinne som planla godt.
For å reise, blokk for blokk, huset på en nystiftet gård, ved å passe hver planke på den forrige i rett øyeblikk, spill Auds hus.
Kilder.
- *Landnámabók* (Sturlubók- og Hauksbók-versjonene), kapitlene om Breiðafjörður
- *Laxdæla saga*, åpningskapitlene
- Wikipedia (engelsk), oppslaget «Aud the Deep-minded», med kildene det viser til: *Landnámabók*, *Laxdæla saga*, *Eyrbyggja saga*, *Njáls saga*, *Eiríks saga rauða* og *Grettis saga*