MMXXVI Skandinaviske historier og eventyr NOPTEN Abonner

Boreal Saga Play

by The Boreal Times · Duna Press-utgaver
Vikingtid · Dokumentert historie

Dorestad: Rhinens store havn og vikingtoktene fra 834 til 863

En frankisk handelsby ved bredden av Nedre Rhinen ble angrepet nesten hvert år fra 834. Se hva siden som er brukt, sier om handelen, toktene og hvorfor byen ble forlatt.

1 min lesing
Illustrasjon av en elvehavn fra 800-tallet med lange kaier av tre, rektangulære lagerhus og lasteskip fortøyd langs Rhinen; kjøpmenn i fargerike kapper som forhandler om tønner, skinn og tøy, og i bakgrunnen en rekke vikingskip med høy stavn som nærmer seg over vannet ved daggry.
Illustrasjon generert av kunstig intelligens

Om navnet Dorestad er mindre kjent enn Lindisfarne, var den kommersielle tyngden langt større. Det var det viktigste handelsknutepunktet mellom Nordsjøen og Rhinlandet, og det er derfor vikingtoktene mot byen er så avslørende.

Stedet

Dorestad lå på vestbredden av Nedre Rhinen, der elva deler seg i Kromme Rijn og Lek. Restene ligger under dagens Wijk bij Duurstede. Det var det viktigste omlastingsstedet mellom Nordsjøregionen og baklandet langs Rhinen og Mosel, med forbindelser til England, Sør-Skandinavia og Nord-Frankrike.

Handel og mynt

I begynnelsen kom varer med lite volum og høy verdi, som olje, bly, tinn og frisisk tøy. Senere kom honning, pelsverk, rav, krydder, elfenben og garum. Frisiske kjøpmenn dominerte, men under frankerne, fra begynnelsen av 700-tallet, ble tunge varer beskattet. Gullmynter fra omkring 650 har innskriften «Dorestat fit», og sølvmynter, fra omkring 800, navnet «Dorestado». Myntingen skal ha opphørt omkring 855.

Toktene

Siden lister tokt i 834, 835, 836, 837, 846, 847, 850, 857 og 863. Annales Bertiniani forteller at nordmennene falt over Frisland «med sitt vanlige overraskelsesangrep» og noterer: «nordmennene herjet Dorestad igjen». Siden hevder at angrepene var politisk press og kan ha fungert som en form for skatt, og bemerker at det ikke finnes arkeologiske bevis for plyndring eller brann.

Hva arkeologien viser

De store utgravingene på 1960- og 1970-tallet avdekket en båndformet bosetning på omkring 3 km i lengde og 250 hektar, med anslagsvis 2000 til 3000 innbyggere. Det var en to meter bred vei langs elvebredden, brygger på 6 til 7 m bredde, noen opptil 200 m lange, og rektangulære kjøpmannshus. Hver kjøpmann hadde hus, lager, kai, skip og brønn, uten felles lager.

Forfallet

Ingen ny brygge ble bygd etter første fjerdedel av 800-tallet, og byen var forlatt ved slutten av århundret. Hovedårsaken som nevnes, er gjengroing av Nedre Rhinen. I 839 ga Lothar I det vestlige Frisland, inkludert Dorestad-området, som len til vikinghøvdingen Rorik, noe siden ser som et trolig sluttstøt. Noen forskere hevder at frankerne demonterte byen med vilje, men dette framstilles som en tese.

Et blikk på tallene

Siden framstiller både folketallet på 2000 til 3000 og arealet på omkring 250 hektar som anslag, ikke som sikre tall.

Hva som kan sies med forsiktighet

Siden er uenig i den vanlige tanken om at vikingene forårsaket byens fall. Grunnleggelsesdato, navnets opphav og folketall er også usikre: anslagene er framstilt som anslag.

For å bytte naboer av varer på kaia, ved å slå sammen tre eller flere like, til du når målet før byttene tar slutt, spill Kaia i Dorestad.


Kilder.

  • Frisia Coast Trail, «The Batwing Doors of Dorestad. A Two-Way Gateway of Trade and Power» (handel, mynting, tokt, arkeologi og forfall)
  • *Annales Bertiniani* (sitert i teksten over)
  • Es, W. A. van og Verwers, W. J. H. (2010), «Early medieval settlements along the Rhine», oppgitt som videre lesning