MMXXVI Skandinaviske historier og eventyr NOPTEN Abonner

Boreal Saga Play

by The Boreal Times · Duna Press-utgaver
Myter og guder · Saga eller middelalderkilde

Huginn og Muninn: Odins ravner, i kildene og i funnene

To ravner flyr hver dag over verden og vender tilbake for å fortelle Odin hva de har sett. Se hva den poetiske Edda, Snorres Edda og Heimskringla sier om dem, og hva arkeologien gir grunn til å anta.

1 min lesing
Illustrasjon av en énøyd gud i blå kappe og bredbremmet hatt, sittende på en høy trone i skumringen, med to svarte ravner på skuldrene, én som hvisker i hvert øre; i bakgrunnen en vid verden av marker, skoger og hav sett ovenfra, og en tredje fugl som flyr langt borte over et fjell.
Illustrasjon generert av kunstig intelligens

Få bilder fra norrøn mytologi er så lette å kjenne igjen som Odin med to ravner på skuldrene. De heter Huginn og Muninn, og middelalderkildene sier mindre om dem enn man skulle tro, men nok til å vise hvor bildet kommer fra.

Hva kildene sier

I diktet Grímnismál i den poetiske Edda sier Odin, forkledd som Grímnir, at ravnene flyr hver dag over Midgard. Han frykter at Huginn ikke kommer tilbake, og frykter enda mer for Muninn. I Gylfaginning (kap. 38) i Snorres Edda forklarer fortelleren Høg at ravnene sitter på Odins skuldre, forteller ham alt de ser og hører, flyr ut ved daggry og kommer tilbake til middagstid. Derfra kommer tilnavnet «ravneguden». I Ynglingesaga (kap. 7) i Heimskringla har en menneskeliggjort Odin to ravner som han ga tale; de flyr over landet og bringer ham nyheter, noe som gjør ham svært vis. Skáldskaparmál (kap. 60) lister begge navnene blant poetiske navn på ravn, og et vers i Óláfr Þórðarsons grammatiske avhandling lar Huginn lete etter hengte og Muninn etter drepte kropper.

Hva navnene betyr

Huginn kommer av hugr, som dekker tanke, oppfatning, sinnsstemning og lyst. Muninn kommer av munr, som dekker omsorg, hensikt, vilje, minne og nysgjerrighet. Navnene ligger tett opp til hverandre, omtrent «sinn og vilje», og roten i Muninn er i slekt med engelsk mind.

Bilder av fugler ved Odins side

Det finnes mange funn som leses som Odin med fugler. På gullbrakteater fra folkevandringstiden, 400- og 500-tallet, står en mann til hest med spyd ved siden av én eller to fugler. På hjelmplater fra vendeltiden i Sverige, 500- og 600-tallet, flankeres en rytter med spyd og skjold av to fugler. Bejsebakke-spennene i Danmark utgjør et par i form av ravner, båret én på hver skulder. Fragmenter av Oseberg-tepper viser to svarte fugler over en hest, og Anne Stine Ingstad leste dem som Huginn og Muninn over en vogn med et bilde av Odin. En sølvfigur funnet i Lejre i 2009 viser Odin på en trone med to fugler, som Roskilde museum identifiserer som ravnene.

Hva som kan sies med forsiktighet

Ingen av disse tolkningene er ubestridt. Rudolf Simek mener det er lite sannsynlig at navnene ble laget før 800- eller 900-tallet, og ser ravnene som avledet av eldre ravnesymbolikk, som ravnebanneret. John Lindow foreslår å sammenligne dem med sjamanens transereise. Anthony Winterbourne knytter dem til vokterånder i dyreskikkelse. Dette er hypoteser, ikke konklusjoner.

For å lede en ravn mellom steiner og trær, ved å trykke for at den slår med vingene, til den har fullført en runde over Midgard, spill En runde over Midgard.


Kilder.

  • Wikipedia, «Huginn and Muninn» (primærkilder, navnenes betydning, arkeologiske funn og moderne tolkninger)
  • *Den poetiske Edda*, «Grímnismál» (strofen om ravnene)
  • Snorre Sturlason, *Snorres Edda* (*Gylfaginning*) og *Heimskringla* (*Ynglingesaga*)