MMXXVI Skandinaviske historier og eventyr NOPTEN Abonner

Boreal Saga Play

by The Boreal Times · Duna Press-utgaver
Eventyr og folketro · Myte eller legende

Joukahainen og Väinämöinen: sangduellen i Kalevala

I begynnelsen av Kalevala utfordrer en ung mann den gamle sangeren Väinämöinen og ender med å synke ned i en myr. Se hva siden som er brukt, sier om løftet om søsteren, hevnen og opphavet til navnet Joukahainen.

1 min lesing
Illustrasjon av et finsk landskap med sjø og granskog, der en gammel mann med langt hvitt skjegg står og synger med åpne armer, mens en ung mann i lærrustning synker ned i en gjørmete myr til brystet, med hendene hevet; i bakgrunnen en hest og en slede og en ung kvinne kledd i hvitt som ser på på avstand.
Illustrasjon generert av kunstig intelligens

Før det ble et nasjonaldikt, er Kalevala en samling scener der sangen gjelder mer enn sverdet. Den mest kjente er sangduellen mellom den gamle Väinämöinen og den unge Joukahainen.

Utfordringen

Siden som er brukt, forteller at Joukahainen utfordrer Väinämöinen etter at de to kolliderer med hestene sine. Duellen er en sangkonkurranse, og Väinämöinen vinner.

Myra

Väinämöinen synger Joukahainen ned i en myr, som sluker ham. Fast i myra ber den unge mannen om å bli sluppet løs og lover å gi Väinämöinen søsteren sin, Aino. Siden lister ikke andre tilbud, som sverd, armbrøst eller jorder, som forekommer i andre versjoner eller avsnitt.

Ainos nei

Aino nekter å gifte seg med Väinämöinen og drukner seg heller enn å godta. Rekkefølgen er en kjede av følger: en tapt utfordring fører til et løfte, løftet til en død og døden til en hevn. For å forstå tyngden i scenen er det verdt å lese artikkelen om henne på dette nettstedet, der den samme historien sees fra den unge kvinnens perspektiv.

Hevnen

Rasende lurer Joukahainen Väinämöinen i bakhold med en armbrøst. Han bommer, men dreper hesten hans, og Väinämöinen faller i det iskalde vannet i Pohjola. Väinämöinens mor prøver å hindre ham. Siden forteller ikke hva som skjer etter det.

Navnet og lesningene

Siden beskriver ikke Elias Lönnrots sammenstilling. Den bemerker at John Martin Crawfords engelske oversettelse fra 1888 anglifiserte navnet til «Youkahainen». Forskere har foreslått ulike lesninger: Emil Nestor Setälä knyttet navnet til samiske ord for snøfall og størkning og så Joukahainen som en gud for is og snø; Kaarle Krohn så ham som en menneskelig helt; Risto Pulkkinen kalte ham en sjaman fra en svaneslekt.

Hva duellen viser

I beretningen ligger makten i sangen: Väinämöinen bruker ikke våpen, og utfordreren blir beseiret av det sungne ordet. Joukahainens hevn bruker derimot en armbrøst, og det er våpenet som bommer. Dette er en lesning av handlingen, ikke en påstand fra kilden. Pohjola, nordregionen der Väinämöinen faller, dukker opp igjen i mange andre avsnitt av diktet, som i historiene om Louhi og Sampo, som nettstedet også forteller.

Hva som kan sies med forsiktighet

Siden oppgir ikke numrene på runene (runot) der scenen finner sted, og de er derfor ikke oppgitt her. Det kilden støtter, er rekkefølgen: utfordring, sang, myr, løftet om søsteren, Ainos død og bakholdet. De tre lesningene av navnet er forskernes hypoteser, ikke funn.

For å returnere ballen i en duell, som i en sangduell, til du får sju poeng før rivalen, spill Sangduellen.


Kilder.

  • Wikiwand, «Joukahainen» (figur i *Kalevala*, navn og tolkninger)
  • *Kalevala*, oversatt av W. F. Kirby (Project Gutenberg)